Rompeløft

Rosabloggen har fått seg et sårt trengt rompeløft med et mer adaptivt og moderne design. Det er fullt mulig at der er noe smårusk etter en slik omlegging. Særlig gammel grafikk som ikke er tilpasset det nye designet kan forekomme, men det har jeg ikke tenkt å rydde opp i.

Moscow Mule

Det er tid for en Moscow Mule. Mange kjenner nok denne drinken i sitt tradisjonelle kobberkrus. Drinken ble oppfunnet av Wes Price tilbake i 1941. Drinken var et resultat av at Wes Price, som var bartender for John A. Morgan, hadde mye vodka og ingerfærøl på lager som de ikke fikk solgt. John A. Morgan, også kjent som Jack, var mannen bak Cock ‘n’ Bull Products som laget Jack Morgan’s Cock ‘n’ Bull ginger beer som var den opprinnelige ingerfærøla som ble brukt i Moscow Mule. Moscow Mule serveres som tidligere nevnt i et kobberkrus og har sin opprinnelse i at datteren av en russisk metallslager ble sendt til Amerika med et lass av overskuddskrus som igjen ble kjøpt av bareieren. Opprinnelige var krusa laget av ren kobber, men i dag er disse gjerne laget av stål og kobberbelagt. Bakgrunnen for dette er at en Moscow Mule har en pH på 6 eller lavere som løser opp kobber. En kobberløsning på mer enn 1 mg/L er giftig. Man får kjøpt Moscow Mule krus mange plasser i dag så de er ikke vanskelige å få tak i. Før vi kommer til oppskrifta så skal jeg kjapt si et par ord om ingerfærøl. På engelsk så snakker man gjerne om «ginger ale» og «ginger beer». Dette er ikke samme drikk, og en Moscow Mule lages med ginger beer. Jeg har valgt å bruke Fever-Tree Ginger Beer til Moscow Mule. Ved at kombinere tre typer ingefær fra Nigeria, Cochin i India og Elfenbenskysten får Fever-Tree Ginger Beer en dyp, langvarig ingefærkarakter som ikke er søt, og som passer godt til Moscow Mule. Denne er i skarp kontrast til «brusa» vi i Norge gjerne kaller ingerfærøl. Det er mange som sverger til akkurat denne ginger beer’a når de skal lage Moscow Mule. Man får kjøpt Fever-Tree Ginger Beer på Obs, Meny og Spar og sikkert andre plasser. Da er vi kommet til oppskrifta.

  • 4 cl vodka
  • 2 cl fersk limejuice
  • Fever-Tree Ginger Beer
  • Limebåt

Hell vodkaen og limejuicen i kruset, fyll så kruset opp med is, etterfulgt av ingefærøla. Garner (fancy ord for å pynte) med en limebåt. Med andre ord en sykt enkel oppskrift. Enjoy!

SoMe?

Det er nå litt over et år siden jeg droppa alle sosiale media (SoMe) så jeg tenkte jeg skulle si litt om akkurat det. For å si det rett ut så har det ikke vært noe savn. Jeg har lenge vært dritt lei SJWer, snowflakes, woke og krenking. Det hele har blitt en samfunnssykdom. Jeg kunne skrevet mye om dette temaet, men jeg kjenner blodtrykket øker bare jeg tenker på det så det får bli med det. Mine erfaringer er at det er ingen problemer i det hele tatt med å droppe SoMe. Okey, av og til så får du tilsendt en link til en video på Facebook el. men det klarer jeg meg fint uten. Det er overraskende få som husker bursdagen din når du ikke lenger er på Facebook. Så hvis du har narsissistiske tendenser og er helt avhengig av å svare 200 gratulasjoner fra folk som egentlig ikke husker bursdagen din så bør du nok ikke droppe SoMe. Jeg har også slutta å lese og svare på kommentarer i aviser da det tidsvis føles som om man svømmer på grunna i det genetiske svømmebassenget. Dunning-Kruger-effekten er så utrolig påfallende i disse fora. Hvis du ønsker sjelefred, bedre tid og betydelig mindre phubbing så bare dropp sosiale media nå. Jeg lover deg at du vil føle deg bedre.

Julepoesi

Det er lenge siden jeg har glimta til med noe poesi på Rosabloggen så da tenkte jeg at det var på tide med et lite juledikt. Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha skrevet dette mesterverket for det er nemlig larviksforfatteren Dagny Holm som har gjort. Nyyyt!

Jul

Julestri og julestrev,
julekort og julebrev,
julebakst og julehandel,
julegrøt med julemandel,
julenisse, julehelg,
julereinsdyr (ikke elg!)
juleglede, julerose,
julegodt i julepose,
julenek og juleved,
julelys på juletre,
julekveite, juletorsk,
juleribbe (typisk norsk),
julepynt og julestas,
julestress og julemas …
Men plutselig så er det jul,
og engler daler ned i skjul
med fred til store og til små,
for deilig er den himmel blå.
Så tennes lys i alle hjem.
Et barn er født i Betlehem.

The Griswolds Mark II

Da er det snart jul igjen og julelysa tennes i de tusen hjem. Vi her hjemme pleier å tenne julelysa på huset 1. advent, men i år var vi litt i stuss om vi skulle tenne lysa før. Det var overraskende mange som tente lysa sine tidligere (les: allerede i november). Jeg pleier å være blant de første som tenner i nabolaget, men i år ble jeg trolig en av de siste. Hva som er bakgrunnen for den premature tenninga vet jeg ikke, men jeg vet at psykolog og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes kom med en oppfordring i november om å bare tenne julelysa (eller vinterlys som hun også kaller dem) når du føler for det. Jeg har lagt ved en link til artikkelen her. Jeg har før om åra brukt et astronomisk tidsur til å styre julelysa på huset. Du kan lese mer om denne løsninga i innlegget «The Griswolds«. I år så gjorde jeg en endring på styringa av lysa og erstatta det astronomiske tidsuret med et par Z-Wave+ Fibaro FGWPF-102 veggplugger som er styrt av min Athom Homey Pro (du finner et innlegg om den her). Bakgrunnen for at jeg byttet til en smarthusløsning er rett og slett den fleksibiliteten som dette gir. Jeg har nå på en enkel måte muligheten til å styre lysa slik jeg ønsker. Denne styringa er selvsagt helt uinteressant for de som lar lysa brenne døgnet rundt i en måned eller to. Jeg må være så ærlig at jeg slukker lysa når jeg ikke har noe glede av dem som når jeg f.eks. sover eller er på jobb. Det som smarthusløsningen tillater er at jeg nå kan styre når lysa lyser på den enkelte dag. Det er jo gjerne noen dager hvor man ønsker at lysa gjerne skal være på hele dagen. Jeg har klippet sammen et bilde av hvordan en slik flow i Homey’en kan se ut her. Denne flow’en her kjører hvert 15. minutt og der er ingen sjekker om julelysa allerede er på eller av. Der er sikkert noen flow-ninjaer som vet om en bedre måte å gjøre dette på, men den funker og det er godt nok for meg.

Gresskar anno Domini 2020

Among Us

Det ble en annerledes Halloween-feiring for oss som det ble for veldig mange andre i år. Nabolaget ble enig om at den vanlig vandringa fra dør til dør skulle avlyses. Det sier litt om hvilke tider vi lever i når man sier til ungene, som har gledet seg et år siden sist Halloween, at det ikke blir noe vanlig feiring på grunn av smittevern, og de bare svarer OK. Nok om korona og pandemi for dette innlegget skal egentlig handle om det som etterhvert har blitt en aldri så liten tradisjon. Jeg må innrømme at jeg var inne på tanken å droppe gresskaret i år på grunn av feiringens art, men da fikk jeg opplyst fra flere hold at det blir ikke Halloween uten gresskar så da var det bare å hive seg rundt. Når jeg spurte om innspill om hva som er hippt i år fikk jeg til svar «Impostor» fra dataspillet «Among Us». For de som ikke kjenner spillet så har jeg en link til utgiveren her. Jeg kjente til spillet fra før og min umiddelbare tanke var at dette blir for enkelt på grunn av grafikken i spillet er veldig enkel, og for en som har hatt et gradvis økning i vanskelighetsgrad fra år til år så føltes dette som et steg i feil retning. Etter en lenger tenkepause kom jeg opp med at jeg skulle prøve meg på en Baby Yoda fra Disneys superserie The Mandalorian som blant annet sendes på Disney+. Jeg kom av ulike grunner litt vel seint i gang med skjæringen på Halloween så resultatet lider litt under det, men jeg må si meg jevnt over fornøyd med resultatet. Trykk på bildet av gresskaret og nyt!

SITRAP fra ødemarka

I dag er det 4 måneder siden jeg forlot alle sosiale media og tok steget ut i den digitale ødemarka. Hvis noen skulle være i tvil så definerer jeg ikke Rosabloggen som SoMe (sosiale media) da den er en monologisk kommunikasjonsplattform. Ja, man kan vel heller kategorisere den som «uSoMe» – usosiale media. Så hvordan har det gått? Det har vært helt strålende! Jeg har ikke savnet Face, Snap eller Insta i det hele tatt. En bieffekt av å droppe SoMe er at volumet på innlegg på Rosabloggen har økt en del ettersom den blir eneste utløpsted for GPP (Generelt Pisspreik). Jeg hadde et par forbehold når jeg vurderte om jeg skulle droppe SoMe eller ikke, og de var: 1. jeg går glipp av for mye. Med det mener jeg arrangementer og invitasjoner. 2. utfordringer relatert til logistikk. Skoler, speider osv. poster en del praktisk informasjon på Facebook-grupper. Jeg har ikke opplevd at de to har vært et spesielt stort problem. Jeg har faktisk ikke gått glipp av noe som jeg vet om. Det er i seg selv en ganske befriende tanke; å slippe å ta stilling til ting hele tiden. Skolen kommuniserer nå og spesielt i disse koronatider bedre på andre plattformer som e-post og applikasjoner som skolen bruker i undervisningen (f.eks. Microsoft Teams og Showbie). Digitaliseringen i skolen har tatt et kvantesteg i riktig retning. I de tilfeller det er noe spesielt som skjer på Facebook så fanger fruen det opp, men det er det lite av. En liten kuriositet ved å droppe Facebook er at det er forbausende få som husker å sende deg bursdagshilsen, men den så jeg vel komme. Konklusjonen er at jeg i skrivende stund ikke har noen planer om å forlate den digitale ødemarka og returnere til SoMe.

Pimm´s

Siden det er vår (i alle fall på kalenderen) og sommer snart så tenkte jeg at jeg skulle legge ut en real britisk drink til å ha i solveggen. Jeg kaller den bare «Pimm´s» for den er basert på Pimm´s No. 1 Cup. Pimm´s er en gin-basert likør på 25%. Pimm´s er ikke noe nymotens greier må du tro. Pimm´s ble laget av James Pimm (1798–1866) første gang i 1823. «Pollista» skriver følgende om smaken: «Søtlig drikk med fint preg av sitrus og krydder, bitter ettersmak. Middels fylde.». Der er mange oppskrifter på en Pimm´s men min er som følger. Jeg har ikke noen eksakt oppskrift her, så jeg anbefaler at man prøver seg litt fram med mengden Pimm’s. Jeg bruker en god «dæsj». I en oppskift jeg fant på nett så opererer de med 4 cl Pimm’s og 12 cl sitronbrus, altså et blandingsforhold på 1:3, men man kan godt prøve seg med 1:4 først. Jeg har enda ikke klart å rote dette til for har man for lite så tilsetter man mer Pimm’s og har man for mye så kjører man på med mer sitronbrus.

  1. Mugge med en del is.
  2. Tilsett en «dæsj» Pimm’s.
  3. Skivet agurk (pass på mengden hvis man ikke er glad i agurk for det setter mye mer smak enn man skulle tro)
  4. Skivet jordbær. Ofte brukes appelsinskiver eller gjerne begge deler.
  5. Mynte
  6. Fyll på med sitronbrus (bruker ofte Sprite selv)
  7. Rør om

Pimm´s er sammen med champagne en av de to offisielle drinkene ved Wimbledon. Det selges faktisk 80.000 pints (1 imperial pint (Storbritannia) = 20 UK fluid ounces ≈ 568 milliliter) på Wimbledon hvert år. Hvis noen er skikkelig fine på det så kan man jo prøve seg på en «Pimm’s Royal Cup» hvor man blander Pimm´s og champagne. Skål!

Egenberedskap – Scenario

I innlegget «Egenberedskap» snakket vi blant annet om risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Men hva skal man kjøre ROS-analyser på i en egenberedskapskontekst? Dette innlegget er ment å gi noen tips om akkurat dette. ROS-analyser er en viktig del av egenberedskapen. Det er et verktøy som kan resultere i et eller flere tiltak og handlingsplaner som igjen påvirker beredskapslageret man har. Jeg velger å avgrense innlegget til å gjelde liv og helse, men det kan være lurt å kjøre analyser på andre ting av en mer økonomisk karakter også. Jeg nevner: det å miste jobben, dødsfall, skade/invaliditet, brann osv. Når man beskriver ulike scenarioer så er det viktig at man er så konkret som mulig og at scenarioet er knyttet mot liv og helse siden det er det vi skal kjøre ROS-analyser på. Jeg pleier å ha med årstid og tidsrom hvis disse dimensjonene påvirker casen. Det er f.eks. stor forskjell å miste strømmen i 3 dager når det er 20 °C og -20 °C ute. Det kan også være lurt å bruke faste tidsintervall når man beskriver scenarioer. Her er noen eksempler:

  • Strømbrudd opp til 12 timer
  • Strømbrudd opp til 24 timer
  • Strømbrudd opp til 48 timer
  • Strømbrudd opp til 72 timer
  • Strømbrudd opp til 7 dager
  • Strømbrudd opp til 14 dager
  • Strømbrudd opp til 30 dager
  • Strømbrudd opp til 3 mnd.
  • Strømbrudd opp til 6 mnd.
  • Strømbrudd opp til 12 mnd.

For noen så kan det være aktuelt å ha mindre intervaller enn 12 timer. Her må man tilpasse listen til sine personlige behov. Noen reagerer kanskje på at listen min viser strømbrudd på uker og mnd. En alvorlig EMP-hendelse kan sette samfunnet 100 år tilbake iløpet av minutter, og da kan man risikere at man er strømløs i lang tid. Jeg har også brukt «opp til 12 mnd.» for å beskrivelse hendelser som varer flere år. Som nevnt før i innlegget så kan det være stor forskjell for liv og helse å miste strømmen på sommer og vinterstid så scenarioene over kan kanskje deles opp i f.eks.:

  • Strømbrudd opp til 12 timer med ute temperatur over 10 °C
  • Strømbrudd opp til 12 timer med ute temperatur under -10 °C

Man kan bruke de samme intervallene for vannmangel. Garantert så vil vannmangel i 7 dager påvirke beredskapslageret. Hva med temperatur alene. Er det fare for liv og helse hvis man kommer bort i følgende scenario:

  • Temperatur under -30 °C
  • Temperatur under -20 °C
  • Temperatur under -10 °C
  • Temperatur under 0 °C
  • Temperatur opp til 10 °C
  • Temperatur opp til 20 °C
  • Temperatur opp til 30 °C
  • Temperatur opp til 40 °C
  • Temperatur opp til 50 °C

Andre scenarioer som kan være aktuell å ha tenkt på er:

  • Bortfall av renovasjon. Hva gjør man med søppel over tid?
  • Bortfall av kloakk. Hva gjør man hvis toaletter ikke virker
  • Matmangel
  • Drivstoffmangel
  • Terror
  • CBRNE (ulykke/terror)
  • EMP (naturlig/terror)
  • Samfunnskolaps og anarki
  • Krig

Om man skal ha med «Samfunnskolaps og anarki» og «Krig» er en smakssak. Anser man de som usannsynlige så trenger man ikke tenke på de. Det er spesielt de to nederste scenarioene som «superpreppere» gjerne forbereder seg på. Vi snakker om folk som forbereder seg og trener på absolutt worst case scenario hvor de bare har seg selv å stole på. Vi som bor i et relativt trygt land som Norge vil nok se på slike folk som komiske og veldig stereotype. De har kanskje ikke vurdert sannsynligheten godt nok i ROS-analysene sine, hvis de har kjørt ROS-analyser da, eller de kanskje bare har bestemt seg for at alt går til helvete før eller siden. Men man skal huske på at dette er folk som gjerne bruker mye tid og energi på å finne løsninger og svar på problemer med minimalt med ressurser, og de deler gjerne kunnskapen sin på YouTube eller lignende til din fordel. Med andre ord du slipper å finne opp hjulet på nytt.

Egenberedskap

Jeg startet innlegget «Jod» med kjapt å nevne egenberedskap og la ved en link til DSB og en nettside om «Råd om egenberedskap«. Nå skal ikke dette innlegget handle om hva DSB anbefaler av beredskapslager i hjemmet for det er faktisk ganske bra, og uendelig mye bedre enn ikke å ha noe som helst. Jeg tror at viljen til egenberedskap er generasjons- og/eller lokasjonsavhengig. Med det mener jeg at hvem har ikke ei gammel bestemor som har fryseren full av mat. En slik bestemor som ikke hadde merka at butikken var stengt i 14 dager. For den generasjonen som har opplevd krigen så er dette trolig den største selvfølge. Så har vi beinharde nordlendinger som til stadighet blir isolert fra omverden og gjerne er strømløse i dagesvis fordi det har gått er ras på vinterstid. For disse menneskene er egenberedskap en del av hverdagen. Ja, kanskje en del av kulturen. Så hva med alle oss andre som stikker og handler det vi trenger fra dag til dag, og ikke ofrer egenberedskap en tanke. For mange ble ikke egenberedskap et tema før koronautbruddet slo ut for fullt i Norge. Da skulle alle plutselig handle som om det var både jul og påske på en gang. Jeg så biler stappet med doruller. Doruller folkens! Dette var ikke noe særnorsk fenomen. Man så det samme i mange andre land. Min påstand er at de som panikkhandlet ikke har noen eller god nok egenberedskap. Nå vil jeg sikkert bli møtt med argumenter om at DSB sin anbefalinger skal dekke de grunnleggende behovene de første 3 døgnene, så man må uansett handle for å klare seg ei uke. Hva hvis man plutselig en dag ikke kunne dra på butikken på 14 dager? Hvem er foreberedt på en slik situasjon – bortsett fra ho bestemor med full fryser da? Har vi noen scenarioer hvor dette faktisk kan skje i Norge 2020? Svaret er ja. Hvis et atomdrevet fartøy eksploderer utenfor kysten av en større norsk by og vindretningen er ugunstig så kan man faktisk havne i en situasjon hvor det å gå ut ikke vil være et tema på 2-3 uker. Man drar med andre ord ikke på Kiwi når det daler radioaktiv jod nedover hodet på en. En atomhendelse er faktisk en reell situasjon man kan komme oppi. Hvor sannsynlig det er er spørsmålet. Egenberedskap handler mye om å ha tenkt gjennom hva man skal gjøre hvis noe ekstraordinært skjer og hvilken konsekvens det har og se det i forhold til sannsynligheten for at det inntreffer. På godt norsk så snakker vi om risiko- og sårbarhetsanalyse også bare kalt ROS-analyse. For bedrifter så handler gjerne konsekvens om kroner og ører. Nå kan man selvsagt bruke kroner og øre som konsekvens i egne ROS-analyser. Mister man jobben eller huset brenner ned så har jo det konsekvenser i form av penger. Jeg personlig tenker at egenberedskap handler om liv og helse. Under ser dere en risikomatrise for nettopp for liv og helse. Trykk på bildet for en større versjon.Det første den enkelte må gjøre når man kikker på matrisen over er å bestemme seg for hva som menes med de ulike begrepene i matrisen. Hva betyr egentlig «lite sannsynlig»? Det letteste er kanskje å tenke tid. F.eks. så kan «lite sannsynlig» bety at det skjer sjeldnere enn 100 år. Hva med «meget sannsynlig»? Er det sannsynlig at det skjer i år, neste år eller iløpet av 5 år? Hvor de ulike grensene går er litt opp til en selv, men nå er ikke alt synsing. PST sin rapport «Nasjonal trusselvurdering 2020» sier blant annet hva sannsynligheten for terror er i Norge hvis man ønsker å ha slikt med i sine egne ROS-analyser. Der er veldig mye ferdige rapporter utviklet av stat og kommune som kan hjelpe en på vei. Da har vi snakket om sannsynligheten og det neste man må ha et forhold til er konsekvensen. Det kan være at det er lettere for folk å forholde seg til en konsekvens basert på liv og helse enn i kroner og øre, men man må alikevel tenke over hva de ulike begrepene betyr. Når en person er skadet opererer man gjerne med tre tilstander. Jeg har puttet konsekvensen, slik jeg ser den, i parantes bak tilstanden i listen under.

  • Lettere skadet («En viss fare»): Dette er skader som ikke krever større behandlingstiltak og heller ikke nødvendigvis innleggelse på sykehus.
  • Alvorlig skadet («Farlig»): Skader som krever behandlingstiltak og innleggelse i sykehus. Mange pasienter i denne kategorien trenger operasjon.
  • Kritisk skadet («Kritisk»): Det snakkes her om skader som er så alvorlige at det er fare for pasientens liv.

Til slutt har man konsekvensen «Katastrofalt» som betyr død. Det som mangler nå er at man lager seg en liste over ulike scenarioer og er så konkret som mulig. Under er et eksempel på en slik liste. Trykk på bildet for en større versjon.Scenarioer som er grønne krever trolig ikke spesielle tiltak, og kan sees bort fra. De som er røde må fikses ASAP og de gule etter det. En ROS-analyse må revideres ved jevne mellomrom. Kanskje en gang i året eller hvis man gjør større endringer i livet som f.eks. å flytte. Jeg vil i neste innlegg snakke litt om scenarioer som kan være aktuelt å ha med i egne ROS-analyser.