Archive | januar 2015

«Data-ekspert» – del 2

Innlegget «Data-ekspert» genererte en del kommentarer på facebook. Det er sikkert en del som føler seg truffet og gått i låsning av å ikke være definert som DATA-eksperter lenger. Jeg tror at jo større avstanden (les: mindre forståelse) et menneske har til en ting jo lettere er det å bli imponert over noen som kan litt mer, men det gjør ikke vedkommende til noen ekspert for det. Slår man opp i ordlista på ekspert står det følgende: «eks|pert (fra lat. expertus ‘erfaren’, av experiri; se eksperiment) sakkyndig, fagmann.». Jeg sier ikke at naboguten ikke er flink og får til mye. På samme måte som IT-lærlingen som springer hele dagen og fikser det meste av små og større ting, på mange måter det som naboguten gjør, MEN jeg kommer aldri til å omtale IT-lærlingen som noen ekspert, fordi det er han ikke. Ordet ekspert brukes for løselig i dagligtalen. Når blir noen en ekspert? Hvor går for eksempel grensen for å bli kalt ekspert i akuttmedisin? Begynner det med ho mor og plasterlappen eller ved hjernekirurgen? Jeg tipper det fleste tenker på de som har det som jobb (der av fagfolk), de som jobber mye med faget og er råflinke, de som har tilegnet seg mye kunnskaper og praktiske ferdigheter over flere år – DE er EKSPERTENE. Så til alle dere naboguter/-jenter og IT-lærlinger: «Sorry, men dere er ingen eksperter».

«Data-ekspert»

Når jeg hører folk si følgende: «jeg får nabogutten til å se på det – han er DATA-EKSPERT» da kjenner jeg hvordan hårene på ryggen reiser seg, pusten blir kortere og kjevene strammer seg. Hvis ikke naboguten har en ingeniørtittel inne datateknikk el. så er han ingen EKSPERT. At en dritunge klarer å skru sammen en PC som er bestilt i deler, installere Windows og spille Counterstrike er ikke nok til å bli kalt DATA-ekspert. Å koble ledninger i en switch og øke en IP-adresse på PCen med 1 hvis tilfeldigvis DHCP ikke er aktivert er IKKE – jeg gjentar IKKE nok til å bli kalt DATA-ekspert. Å koble til en ny printer og kanskje måtte installere en driver er ikke nok til å bli kalt DATA-ekspert. Det å kalle en dritunge for DATA-ekspert er en ren fornærmelse for alle oss virkelige DATA- og IT-eksperter som har gått ingeniørhøgskoler og jobbet med utvikling, drift, vedlikehold og support av IT-systemer i 20 år. Det vil være det samme som å kalle en 2-åring som fingermaler for malermester og faktisk tro på det! Så neste gang naboguten eller nabojenta skal installere en ny printer til deg så si: «kanskje jeg kan få naboguten til å hjelpe meg, han er mye flinkere enn meg på sånn datagreier.». God helg!

Hemmelighet

I de dype mørke skoger i Mauseidvågen (okey, kanskje ikke akkurat i den mørke skogen, men litt mer i utkanten av et friluftsområde.) finnes det en godt bevart hemmelighet. Menn og kvinner har i århundrer prøvd å løse gåten, og nå har en mann klart det. En fantastisk og storslått mann som gjennom en rekke prøvelser og ekspedisjoner til slutt knekket koden. Han vil nå dele denne hemmeligheten med dere slik at dere alle med stolthet kan slippe å møte bursdager og 17.mai med senket hode. Dere vil fra nå av møtes kun av beundrende blikk og måping. Selv svigermødre fra helvete vil gi et bekreftende nikk. Jeg gir dere nå hemmeligheten bak en skikkelig god «reisning». Det er nå påtide å presentere sukkerbrødet!

Jeg visste det!

Birger Svihus, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap kom med følgende overraskelse:

Coca-Cola har et sukkerinnhold på 11 prosent mens banan har et sukkerinnhold på 14 prosent. I tillegg så inneholder banan stivelse som blir nedbrutt til sukker i kroppen og legger man sammen dette så har banan faktisk dobbelt så mye sukker som Coca-Cola!

Jeg har aldri følt meg sunnere og neste gang gutungen ber om en banan så skal han få et glass Cola for det gir visst mening.

This entry was posted on 29. januar 2015, in Blogg.

Eventyr versjon 2.0

Når jeg var liten så var eventyret «De tre bukkene Bruse» et av de jeg ble fortalt mang en gang, og fortsatt husker någenlunde ordrett. I dag som den gang fortelles det eventyret fortsatt av fedre og mødre med stor innlevelse, finurlig stemmebruk og knytta hender som horn. Spiderman, batman og ikke minst Istid-filmene har i dag satt sine spor blant de minste. Det er liksom ikke lenger nok action med bukker og troll. Så her er eventyret jeg fortalte 4-åringen en kveld:

«Det var en gang for leeeeenge siden tre dinosaurer som skulle til vulkanen for å spise masse KJØTT. På veien til vulkanen måtte de gå over ei bro. Under broa var det ei LAVAELV («huttemeitu!») og der bodde det et lavaMONSTER! BRØL! Først kom den minste dinosauren som skulle over broa. Tripp trapp, tripp trapp sa det i broa. «Hvem er det som tramper på min bro!» brølte lavaMONSTERET! «Det er den minste dinosauren som skal til vulkanen for å gjøre seg fet» (framført med en liten pipestemme). «Nå kommer jeg og spiser deg!». «Nei ikke spise meg, ta bror min han er myyyye større». «Okey» sa lavaMONSTERET. Om litt kom den mellomste dinosauren. Tripp trapp, tripp trapp sa det i broa. «Hvem er det som tramper på min bro!» brølte lavaMONSTERET! «Det er den mellomste dinosauren som skal til vulkanen for å gjøre seg fet» (framført med en litt mer maskulin stemme). «Nå kommer jeg og spiser deg!». «Nei ikke spise meg, ta bror min han er myyyye større». «Okey» sa lavaMONSTERET. Etter en stund kom den siste broren, en SVÆÆÆR MONSTERdinosaur. TRAMP TRAMP, TRAMP TRAMP! «Hvem er det som tramper på min bro!» BRØL GRRRRR sa lavaMOOONSTERET! (på dette tidspunktet sitter 4-åringen med åpen munn og et godt grep i skjorta mi.) «Det er den STØRSTE dinosauren som skal til vulkanen for å gjøre seg SKIKKELIG FEIT!» BULDRE BULDRE!». «Nå kommer jeg og tar deg!» sa lavaMÅÅÅÅNSTRET. «BARE KOM DU!!» BRØLTE MONSTERDINOSAUREN! Øyene lyste og det kom røyk ut av munnen på han – oioioioioi hvordan skal dette gå? far og sønn møter blikk og nikker sammen i takt. LavaMONSTRET begynte å klatre opp på broa. Klatre klatre (far viser klatrebevegelser i lufta). Det ristet i broa. Huff og huff! PLUTSELIG gikk lavaMONSTRET til angrep på MONSTERDINOSAUREN. BRØL GRRRR SNERR BIT GLEFS! OIOIOIOIOI!!! MONSTERdinosauren grep tak i lavaMÅÅÅNSTERET og BEIT og KLORTE før han spiste opp hele MONSTRET! HURRA!!! (4-åringen klapper i takt med far sin voldsomme innlevelse). Når MONSTERdinosauren var ferdig gikk han videre til vulkanen for å møte de andre dinosaurene. Snipp snapp snute så var det eventyret ut. Kl 03:00: «Pappa pappa… du må våkne – det er et lavaMONSTER i hagen!». «Kom og sov her hos meg du vennen». Jeg og den kjeften min. Sånn går no dagane.

This entry was posted on 29. januar 2015, in Blogg and tagged .

Pizzabunn

Ingredienser

  • 3 dl lunkent vann
  • 1/2 pk fersk gjær
  • 2 ss olje (bruker raps selv)
  • 1/2 ts salt
  • 7 dl hvetemel
  1. Tilsett oljen (bruker raps selv) til vannet.
  2. Rør gjæren ut i vannet.
  3. Tilsett saltet til melet (pleier å blande det litt fordi det føles rett).
  4. Hell vesken i melet og bland godt. Korriger evt. med litt mel slik at deigen slipper bollen. Den skal ikke være for «klissete».
  5. La den heve til dobbelt størrelse.

Deigen er ikke spesielt salt og ungene elsker den.

Jeg er en føbber

Når jeg sitter her med den i hånden. De deilige runde formene. Den er stiv og hard. Jeg elsker mobilen min. Jeg tukler med den i tide og utide. Noen ganger så gjør jeg det av vane eller ren refleks. Andre ganger fordi jeg kjeder meg dønn i hjel. Det kan skje på do, på jobb, på handlesenter, på fest, på fjelltur, på besøk hos svigers, i bryllup. Jeg tukler med den alle steder, til alle døgnets tider, foran alle slags folk. Den er den første jeg griper rundt når jeg våkner. Jeg går og kjenner på den der i bukselomma, stryker på den, kjærtegner den med fingertuppen. Noen ganger når det er møter så skjelver den også. Det er så utrolig deilig. Små rytmiske støtt om og om igjen. Hva gjorde man før i «gamle dager»? På fest, ved middagsbordet, på besøk, i bryllup? Prate prate prate. Nei, la meg tukle tukle tukle. Drit i alle andre. Tukle tukle tukle.

Siden jeg ikke fant et godt avløserord for phubbing så laget jeg mitt eget ord for anledningen. På bokmål: å føbbe – føbber – føbbet – har føbbet. Sidemål: å føbbe – føbber – føbba – har føbba.

This entry was posted on 28. januar 2015, in Blogg and tagged .

Newnorsk

Jeg liker å si at vi i Norge har følgende skriftspråk: bokmål som jeg kaller bokmål, engelsk kaller jeg newnorsk og alt annet er sidemål. Språkrådet har et svare strev med komme opp med gode translasjoner fra newnorsk til bokmål og sidemål. Språkrådet har faktisk en egen liste med slike translasjoner eller avløserord som det heter. Jeg anbefaler alle å stikke en tur innom og kikke på den lista. En del av avløserorda er ganske kreative og jeg har adoptert en del av de i dagligtalen pga kulhetsfaktoren. Jeg kan gi et par eksempler på noen litt morsomme avløserord: backpacker – trekksekk, blackout – minnesvinn, body – trusetrøye, breakdance – breikdans, catwalk – motemolo. Det lyder jo unektelig litt kult å si: «jo, du skjønner jeg dro trekksekking i sommer. Fikk jobb som modell ei helg. Måtte ha på trusetrøye mens jeg breikdansa på motemoloen før jeg gikk på haude i gulvet og fikk minnesvinn». Strålende!

Sukkerbrød

Ingredienser

  • 6 egg
  • 2 dl sukker
  • 3 dl hvetemel
  • 1 ts bakepulver
  1. Pisk egg og sukker i 15 min med elektrisk visper på maks hastighet.
  2. Sikt inn mel og bakepulver i røra.
  3. Bland godt med en slikkepott (ikke noe visp eller annet tull). Få bort melklumper, men ikke rør unødvendig.

Stekes i form (26 cm. Den skal IKKE være smurt) nederst i ovnen i ca. 45 min på 160 grader. Avkjøles i formen til romtemperatur.

Dårlig pisking og blanding fører til dårlig «reising» og det vil ingen ha.

«Elite»

Bokmålsordlista sier følgende om ordet elite: «de fremste, beste (av en gruppe); samfunnsgruppe som blir betraktet som overlegen på grunn av visse egenskaper, privilegier, maktposisjoner». Selv om vi her «på berget» ikke liker å snakke om at noen er mye bedre enn andre så har vi en del eliter i Norge. Vi har jo sports-eliten med feks skijentene. Vi elsker jo å se nydelige Therese Johaug kicke assen på svensker og andre pjuskete deltakere. Hun kan vel alle være enig i er blandt eliten. Når jeg snakker om sterke modige flotte kvinner så kan jeg jo ikke la være å nevne Cecilie Skog som for tiden har Truls som slips på vei over Grønland. Hun må jo sies å være i eliten. Videre så har vi underholdnings-eliten med flørtende Tone Damli Aaberge og min egen favoritt Jenny Skavlan (dåån!). Finans-eliten byr på strålende flotte Celina Midelfart og hottiene Kathrine og Cecilie Astrup Fredriksen. Ja man har rett og slett et fruktfat av det ypperste med kvinnebein en stakkar kan ønske seg. Når den samme stakkaren sitter der i sofaen med en pose potetgull og en pils som eneste selskap og TV-reklamen tikker forbi på skjermen og tankene flyver avsted. Grønlandstur med Cecilie, lambda «the forbidden dance» med Tone og en grandis med Jenny. Akkurat da i et svakt øyeblikk kan det hende en stakkar tar steget han og, og blir medlem av eliten. Det skjedde så fort – noen tastetrykk så var det gjort. Takk og pris for EliteSingles! Iallefall til stakkaren blir arret for livet i det Rema-Borghild på 57 sender bikini bilde av seg selv. Sånn går no dagane.

This entry was posted on 26. januar 2015, in Blogg.