Archive | april 2015

Jarlens menn

Denne blir nok litt for intern for de fleste.

Etter ni dager og netter som en av jarlens menn er det godt å komme hjem, eller er det motsatt? Man vet man har vridd om bryteren når man detter inn døra på brakka og sier: «det er godt å komme hjem!». Det er har blitt lite med nesjing (å nesje, nesjer, nesja, har nesjet) men hvem trenger vel slikt når Rimmerud snakker om rimming i tide og utide. Bursdag ble det også med frosset marsipankake til 85 kr lett tinet i bilen (takk til de som glemte og hente kaka si den 16ende), mjød og ildvann – altfor mye ildvann. MILFen fikk nok sjokk når Rimmerud snøvla om røde katastrofer og dårlig samvittighet, snuskepuffer og Tysklandstur. Det var en gilde kveld – den beste. Ikke greit å være MIL(F)Geo når Rimmerud leverer minnestikka og en fersk stakkar naivt kopierer filstrukturer og oppdager at katalogen heter MILF og ikke endres vil. Det er da man svarer «ja ja» og kjører på, og håper at de høye herrer ikke har fulgt med på MILFforum. Det har vært harde tak og sjøsalte tårer har spruta under middagsnekt og korreks. Vi har fått oss en Weber også som freser og brenner – rett og slett en rakett, væpnet til tenna med gehalt og taktisk vett. Nytt av året er zombie tvillingene Nasse og Nøff, utbryterkonger, ja har du et problem med det? Ikke tro at vi lider når det blir NATOkaker i hvitsaus for da blir det kjøtt, salat, potet og brød i 5 av 5. Moralen er på topp når røde kors i tights dukker opp. Det er godt å være en toer når man får bestått, og andre tall er helt naturlig banket og forslått. Da sees vi til neste år kanskje og med pupper og lår og takk for i år.

Blodige egg – del 5

Kom Pluto, Langbein venter. Jaja jeg vet du er dritatrengt, men du trenger ikke gjøre fra deg midt på midtbanen heller da. Faen for en hundepose, nesten et fullt Rema-nett æææt, og ingen søpplekasser. Godt Langbein bor rett bort i street’en. Ding dong! «Kom inn Mikke. Hei, Pluto hvordan går det med deg?». Klappe klappe klø klø. «Her er en liten ting, Langbein. Det vanlige og gratulerer med 29 årsdagen.». Langbein trekker på smilbåndet og tar i mot whiskyflaska med sløyfe. «Vil du ha et kakestykke, Mikke?». «Klart det! Det er vel ikke ostekake vel? Hehe». Langebein gir meg et fat med bløtkake. Kaken ser praktfull ut. Sukkerbrød av særklasse. «Jeg fant en fantastisk oppskrift for sukkerbrød på Rosabloggen for en stund siden.». Jeg fisker fram mobilen og noen tastetrykk senere finner jeg oppskriften. Hmm ser man det ja, og 15 min gitt. «Kaken er veldig god, Langbein.». Langbein ser litt tomt ut i luften. «Tenker du på henne igjen? Anna, tvillingsøsteren din, Langbein…». «Ja. Lov meg at du aldri fyllekjører, Mikke. Hun døde der i armene mine på den kalde asfalten. Hun ble aldri ti. Lov meg, Mikke!». «Jeg lover, Langbein. Vi finner nok den skyldig skal du se.». En tåre renner ned over kinnet til Langbein. Jeg smiler til han, ikke så mye annet å gjøre. Han tar seg sammen og spør: «Mer kake, Mikke? Hva med deg Pluto?». «Nei takk det holder, må spare meg til ostepop og pils til kvelden». Langbein smiler. Jeg skraper tallerkenen og putter siste kakebiten i munnen, før jeg setter fatet fra meg på bordet. «Så hvor er Spøkelseskladden, Langbein?». Langbein ser kaldt og rolig rett på meg. «Hva mener du, Mikke, gamle venn?». «Hvor har du gjort av liket, Langbein? Og ikke prøv deg, jeg vet akkurat hva som har skjedd.». «Så hva er det egentlig som har skjedd Herr Kriminaletterforsker?» svarer Langbein med sammenbitte tenner.

«Det hele handler om noe så enkelt som hevn. For 20 år siden ble din søster påkjørt og drept av en fyllekjører. Gjerningsmannen ble aldri funnet, heller ikke bilen. Det går 20 år før du en dag plutselig får svaret du har lett etter, og det ved en tilfeldighet. Det hele startet med bryllupet hos Fru Iversen. Datteren ville ikke ha bryllupet i morens hus før det var blitt fikset opp. Det er bare en man ringer i Andeby når man skal ha ting og tang fikset. Deg Langbein. Når du jobbet der på eiendommen i tiden før bryllupet ble du kjent med de daglige rutinene til staben og kjøkkenet, og ikke minst bakdøren. En dag kom du over Duesenbergen i vognskjulet. Jeg har tenkt en del på denne Duesenbergen og hvorfor en bil som i 1929 kostet 30.000 dollar noe som tilsvarer med dagens inflasjon 450.000 dollar. Hvem parkerer en bil til 3.500.000 i vognskjulet hvis den ikke skal skjules. Jeg tipper du kjente igjen bilen straks du så den, Langbein, og skaden på den bekreftet vel alt. Hvem kjørte bilen er vel heller ikke så vanskelig å gjette. Det måtte ha vært Fru Iversen siden Herr Iversen var lam fra barndommen av, og som de fleste vet så sverger Fru Iversen i dag som den gang til gin. Så da visste du hvem som hadde kjørt på og drept Anna for 20 år siden og sluppet unna med det. Så hvordan hevner man noe slikt og slipper unna med det? Du fikk svaret for 6 dager siden da du så Spøkelseskladden kjøre forbi på gata. Vi alle kjenner jo til hvordan han overfalt og skar opp vår venninne Klara Ku. Så planen var enkel. Drep spøkelseskladden, jeg må innrømme at han fortjente vel egentlig det, for så å kvitte seg med liket etter at du hadde tatt nøklene hans. Du parker bilen på en godt synlig plass ved eiendommen og passer på at den blir sett av Hovmesteren og Fru Iversen for så å kjøre fra stedet. Drapet på Fru Iversen var en enkel sak. Staben hadde påskefri, det var meldt drittvær. Nøkkelen lå lett tilgjengelig under ved blomsterpotten. Du låste deg inn, slakta Fru Iversen i beste Spøkelseskladden stil og stakk henne 9 ganger i hjertet, en gang for hver år Anna var. Fru Iversen rakk dessverre å hyle så du fikk det litt travelt når du måtte rømme, og glemte å lukke bakdøra etter deg da Hovmesteren kom ruslende. Du rømte i bilen til Spøkelseskladden og dro til Blakkegata 13 som er det første stedet politiet vil lete etter Spøkelseskladden. Der oppdager du at låsen til boligen er byttet så du får ikke gjemt kniven og eggene der for å knytte han til drapet. Av rent praktiske grunner parkerer du bilen i parkeringshuset ved Andeby stadium og har derfor kort vei hjem. Jeg regner med at Spøkelseskladden sover med fiskene, eller? Passet jo greit å ta seg en båttur med ny fiskestang, og ikke minst en ny filetkniv når man skal kvitte seg med et lik og den gamle kniven som ble brukt på Fru Iversen ligger under setet i bilen til Spøkelseskladden. Det er bare en ting jeg ikke vet, Langbein og det er hvor resten av eggene er.»

«Bravo, jævla flinke Mikke. Fru Iversen tok noe fra meg så da tok jeg noe fra henne. Jeg trengte 6 egg til sukkerbrødet. Verre var det ikke gamle venn.»

This entry was posted on 4. april 2015, in Blogg and tagged , .

Blodige egg – del 4

Ring ring. «Hallo, det er Hovmesteren som ringer. Jeg kom på en ting jeg ikke nevnte i vår tidligere passiar Herr Kriminaletterforsker. For tre dager siden når vi, Fruen og jeg, returnerte fra en tur ned til byen så var der parkert en sort varebil ved gjerdet til eiendommen. Det var en rar plass å parkere, langt fra folk og 100 meter til porten. På mine 10 år her har jeg ikke opplevd slikt før. Den så ut til å være tom når vi kjørte forbi. Jeg fikk dessverre bare med meg deler av skiltet – «BLOT». Etter jeg hadde parkert i garasjen og fulgt Fruen inn var varebilen borte. Beklager så mye at jeg ikke husket på dette før Herr Kriminaletterforsker.». «Takk for du ringte. Dette skal vi få sjekket opp med en gang.».

Hvem eier en svart varebil med et skilt som begynner på «BLOT». Nei, det kan da ikke være. Selvfølgelig, det gir jo mening, men han sitter vel fortsatt låst inne på asylet? «Kan noen sjekke om Spøkelseskladden eier en bil, og om han har sluppet ut eller rømt fra galehuset?». «Han eier en svart varebil registrering BLOT3-R.». «Han er ute ja! Sluppet løs for 5 dager siden». «HELVETE! Hvordan kan de slippe løs den galningen? Han kan jo ikke ha vært innelåst i mer en 10 år, og nå skal han plutselig ha blitt frisk? WTF! Er det ingen som husker hva han gjorde med Klara Ku? Stakkars Klara må i dag klare seg med bare 3 mager etter han stakk av med den ene. Syke syke jævel! Etterlys den jævla bilen med en helvetes gang. Finn han nå! Hva er siste kjente tilholdssted?». Dette blir en lang natt.

«Herr Kriminaletterforsker, de har funnet bilen parkert ved Andeby stadium. Bilen er låst, ingen tegn til innbrudd. Det ligger noe som kan være en eggekartong med blodflekker på i passasjersetet. Hva gjør vi?». «Få åpent den bilen nå!». Det var da jævlig hvor lang tid dette skulle ta da mumle mumle. Ring ring. «Da har vi fått åpnet bilen. Der er 3 blodige egg i eggekartongen. Ser ut til at der har vært 9 totalt ut i fra blodsporene. Under setet fant vi en gammel filetkniv, dekket av blod. Vi sender bevisene til laben nå. Regner med å få svar om noen timer.». «Godt jobba kara.». «Dere andre, noe nytt om det siste kjente tilholdssted?». «Blakkegata 13. En Herr Berntzen eier boligen. Han møter oss på stedet.». «Kom, vi drar nå.».

Blakkegata 13 ser død ut. «Herr Berntzen, kan De være så snill å åpne døren?». «Vi byttet låsen på døra for en måned siden da husleia ikke er betalt på nesten ett år. Det er bare jeg som har nøkkel til huset nå.» sier Herr Berntzen. Stua er sparsommelig møblert. En godstol og TV, kjøkkenbord og to stoler ved det ene vinduet. Det ligger et slør av støv i hele huset. «Mikke, laben melder at egg og blod kommer fra Fru Iversen.». «Sett en sivil patrulje utenfor huset så vi har kontroll hvis Spøkelseskladden skulle dukke opp. Vi andre drar hjem. Takk for hjelpen Herr Berntzen.».

This entry was posted on 4. april 2015, in Blogg and tagged , .

Blodige egg – del 3

«God morgen, Herr kriminaletterforsker.». Mumle mumle… Hvem i helvete har tatt Mikke Mus-koppen min. Der står den ja med alle sine sedimenter intakt. Gudenes nektar, aaah. «Obduksjonsrapporten for Fru Iversen og åstedsrapporten ligger på kontoret ditt, Herr kriminaletterforsker» ropes det fra et av avlukkene. Kaffe og obduksjonsrapport, strålende. Bla bla bla. Bla bla bla. Magen skåret og revet opp og eggene var fjernet mens offeret fortsatt var i live. Dødsårsak: 9 presise strikk rett i hjertet. Var da veldig Jack the Ripper dette da. Må jo være enklere måte å lage eggedosis. Hva sier åstedsrapporten. Bla bla bla. Pisspreik pisspreik pisspreik. Gjerningsmannen brukte hansker. Mordvåpenet ikke funnet. Ferskt blod fra offeret funnet på blomsterpotten ved bakdøren. Bla bla bla. Ingenting stjålet. De to bilene på eiendommen stod urørt. Bortsett fra en gammel skade på radiatoren til Duesenbergen i vognskjulet så var det ingen andre spor på den eller på Rolls-Roycen i garasjen. Pga. mye nedbør var mye av sporene på eiendommen vasket vekk.

Det får bli en osteburger med ekstra ost til lunsj i dag. Nei, der er jo Langbein også. «Hei! Lenge siden sist gamle venn. Hva har du fått deg der? Fiskestang og greier. Blir du med å tar deg en osteburger?». «Hei Mikke. Ja, har vært og kjøpt meg ny fiskestang, sluker og alt annet en fisker trenger i bursdagsgave til meg selv. Ja du kommer vel i morgen og får deg et kakestykke?». «Ja, klart jeg kommer en tur. Tar med Pluto også hvis det er greit. Hva med lunsj nå?». «Klart Pluto kan være med. Beklager Mikke, jeg rekker ikke lunsj nå. Onkel Skrue har en lang liste med ting som må fikses og males, og da må det skje som du vet med en gang. Sees i morgen.». «Ja, vi sees i morgen Langbein. Nå blir Pluto glad!». Jaggu gnien på osten her på DuckDonalds. På tide å komme seg tilbake på jobb.

This entry was posted on 2. april 2015, in Blogg and tagged , .

Blodige egg – del 2

«Så hva skjedde i kveld?» spør jeg. Hovmesteren trakk pusten og svarte meg med rolig stemme: «Jeg la meg vel rundt kl. 23:30 slik jeg pleier. Kl. 1 våknet jeg av noe som hørtes ut som et skrik. Jeg kledde på meg og gikk meg en runde. Det er, jeg mener, var bare Fruen og jeg som bor her nå i disse dager. Resten av staben har fått påskefri skjønner De, så jeg gikk naturligvis i retning Fruens soverom for å sjekke at alt var bra med henne. Hun er, kremt, var av og til litt ustø for å si det slik. Fruen var veldig glad i gin skjønner De kriminaletterforsker. Jeg ble dessverre oppholdt på veien da bakdøren til kjøkkenet stod vid åpen og det regnet inn. Jeg lukket og låste den og fortsatte mot Fruens soverom. Det tok vel 12-15 min fra jeg våknet til jeg var ved Fruens dør. Døren til soverommet stod åpen og der lå stakkars Fru Iversen slaktet som ei høne. Jeg ringte umiddelbart politiet og resten av historien kjenner De kriminaletterforsker.». «Er det vanlig at bakdøren er ulåst? Kan noen ha glemt å låse den?». «Vi har en regel her i huset at den siste av staben som går for kvelden låser bakdøren og legger nøkkelen på plassen sin under den minste blomsterpotten ved døren. Resten av dørene og vinduene i huset sjekker jeg før jeg legger meg for kvelden. Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke sjekket bakdøren i kveld av gammel vane.». «Har Fru Iversen noen fiender de kjenner til?». «Nei, ikke som jeg vet om, men det har vært litt misunnelse opp gjennom årene. Spesielt etter at Fru Iversens datter skulle gifte seg for et par måneder siden, og hele huset ble pusset opp for den anledningen alene. De vet janteloven kremt.». «Pusset opp huset for et bryllupet alene?». «De skjønner kriminaletterforsker, så har det ikke vært gjort så mye med huset her siden Herr Iversen døde, og frøken Iversen insisterte på at noe måtte gjøres ellers ville hun ikke ha bryllupsfesten her i huset, og da følte nok Fruen et visst ansvar som mor om De skjønner. Det var Herr Iversen som stod for vedlikeholdet, eller rettere sagt fikk ordnet det. Han satt i rullestol etter han ble lam av polio når han var liten og bar preg av det resten av livet. Deler av det det store huset og eiendommen har vært avstengt siden han døde for snart 20 år siden. Det var på høytid at noe ble gjort. Spesielt mange av vinduene var dårlige og måtte byttes. Huset har vel ikke sett bedre ut på mange mange år nå.». «Er bruden eneste arving, eller er der andre?». «Enebarn. Hun arver den enorme eiendommen og en ikke ubetydelig sum penger, men det er nok huset som er mest verdt, spesielt nå etter oppussingen vil jeg tro.». «Da takker jeg for samtalen og kommer du på noe mer så står nummeret mitt på kortet.». Hovmesteren tar i mot kortet og bukker høflig. Gamle sorten ja.

En av åstedsgranskerne kommer bort. «Da har vi samlet det vi kan av spor. Vi har dessverre ikke funnet så mye. Kartleggingen vil være klar straks vi får hår- og DNA-prøver fra avdøde, familie og stab. Avdøde er sendt til obduksjon og vi vil ha svaret på den i løpet av noen timer. De jobber utover natten.». «Den er go’. Kjør meg hjem.». Nå skal det bli godt å få seg en dusj gitt. Ikke noe særlig å gå rundt å lukte våt mus heller.

This entry was posted on 1. april 2015, in Blogg and tagged , .