Archive | juli 2015

Hawai’ish

HawaiiDenne blir nok litt for intern for de fleste.

Da har jeg overlevd årets Hawaii-fest i Olsvika med knapp margin. Det er jo så trivelig når ungdommen inviterer gamlinger som meg på festivitas, og da må man jo bare møte opp og gjøre sitt beste og ikke drite seg helt ut da – det var i alle fall intensjonen og ordren hjemmefra. Når Lisa «hottie» Malin inviterer til festligheter så er det ikke noe tull eller noe tilfeldigheter over temaet. Årevis med interiørskole tillater ikke noen kromspring fra Nille. Her bestilles praktfulle blomsterkranser på eBay. Det jobbes dag og natt i ukesvis’ish med hjemmelagde surfebrett i papp. Det pyntes med slik en innlevelse at det blir som å gå av flyet på Hawaii når man trer inn i residenten. Her blir en møtte av alltid strålende blide Lisa klar med blå velkomstdrink og blomsterkrans. Lisa stilte av naturlige grunner ikke i kokosnøtter da store nok nøtter ikke finnes. Ikke bare ser det Hawaii ut, men det lukter også Hawaii, det smaker Hawaii og det spilles Hawaii. Det skal sies at spillelisten ikke alltid var innenfor temaet utover kvelden og natta, men det skyldes nok mengden fludium hos de ambulerende DJene. En velkomstdrink ble til tre før man fikk sukk for seg, men ikke uten at enkelte slengte med kjeften og trua med å sende Snapchat heim til ho mor. Maten var fantastisk, og smakte veldig godt sammen med mer velkomstdrink. Jeg burde skjønt tegninga allerede da. Note to self – der er en direkte sammenheng mellom antall blomsterkranser rundt halsen, på armene og på beina og antall velkomstdrinker. Nok om det. Det var rett trivelig og passiaren gikk løst rundt bordet. Lisa, snill og omtenksom som hun er hadde lagt fram skikkelig feminine solbriller til alle som måtte trenge det, og selvsagt den mer eller mindre berømte Coco Chanel (uttales: Kokos Kanal) hatten som mer eller mindre ble værende på mitt vakre hode hele kvelden. Stemningen var riktig boblende, og husmorsnacksen gikk overraskende tom før potetgull og annet gotteri. Har ikke helt skjønt hvordan det kunne skje, men skyldes trolig at det var mange husmødre rundt bordet. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde ei av dippskålene ubesudla av gulrøtter og andre rotvekster, men lykkes ikke i å fullføre oppdraget. Den ene skåla så rett og slett lei seg ut der den stod med den ene gulrota etter den andre.

SurfJeg hadde slått på stortromma denne kvelden og tatt med meg en sekser på pils, for det måtte jo holde, og det gjorde det. Etter fire blå, en grønn og en rød (notis til Heidi: den heter ikke politician, men du skal ha for forsøket) og godt ned i pils nummer 2 så ble det selvsagt tid for å prøve surfebrettet inne på stua. Jeg er veldig lei meg for at noe av melondrinken havnet på havet, men det kom en jævla bølge – nesten som en tsunami. Jeg er fullstendig klar over at ting ble filmet så jeg benekter ikke hva som skjedde. Det er alltid så festlig når venner legger ut kompromitterende bilder på veggen din. Og det er jo bare så inn i helvetes festlig når mor mi skriver følgende kommentar: «Jeg visste at det er tæl i den gutten (smiley med solbriller)». Klokka var nå rundt 22 (tror jeg), jeg trenger vel ikke si så mye mer om det annet enn at surfebrettet pent ble satt tilbake på plass med resten av pynten da jeg ikke klarte å surfe over dørterskelen og ut på terrassen.

Man kan godt si at jeg var i mitt ess, og vulgært mange: «kom Lisa, så går vi å lager en rampete drink» etterfulgt av at jeg leier husfruen ut på kjøkkenet og ser magien utfolde seg foran meg. Den siste drinken var så full av kokosmelk at det ble sambuca milkshake i hurtigmikseren. Glasset måtte holdes i konstant bevegelse ellers så stivnet den. Det ble to slike for de var jo så fantastisk gode, og dette fra en mann som ikke spiser kokostwist en gang. Jeg prøvde meg gjentatte ganger på å få være med ned i kjelleren for det er visst der det skjer. Det går gjetord om to flickor som rota seg ned i kjelleren og ikke ble sett på ei uke for det var så jævlig bra. Retrospektivt så var det nok greit at Lisa satt ned foten der. Jeg var nå kommet i det spandable hjørnet og gav vekk ei av mine tre gjenværende pils til en mindre heldig stakkar. Timene gikk og jeg tror til og med at jeg var 15 sekunder på stuegulvet med skikkelig rockefot, eller kanskje det var mer rullatorfot, men jeg var i alle fall med på morroa. Etter 7 timer med partei så holdt det for en gamling og det var på tide å komme seg hjemover. Jeg avslutter kvelden mesterlig med å vase gjennom nabolaget, med blomsterkranser rundt beina og en aura av kokos, kl. 3 på natta som om det var den største selvfølgelighet. Sånn går no dagane og nettene.

Stor takk til Lisa og Kristoffer for en fantastisk kveld. PS! en noe uventet bieffekt at Hawaii-festen var at klærne mine som lå slengt på badegulvet luktet friskt av lime og ananas. Må innrømme at jeg ikke var forberedt på den.

 

Koloni

Første dag av ferien og det er overskyet, tåka ligger lavt og det er heller ikke spesielt varmt. Sånn er det vel her på Vestlandet. Nå skal det sies at når det virkelig er sommer her, godt og varmt og sola skinner så er det den beste plassen å være. Dessverre så er det nok mer unntaket enn regelen med nydelig vær. Når jeg sitter og «nyter» ferien og kikker på alle som er på ferieturer med badebasseng og milevis med strender, lett solbrente og smilende da får en jo lyst å dra selv, men i år skal vi ha ferie hjemme – hjemme i Norge er det blitt bestemt, selv om ungene fortsatt har fjorårets sydentur på 3 uker godt i minnet og maser om ny tur. Minstemann på 4 fikk ett akutt anfall av «lippedirring» når jeg forklarte at sommerferie ikke er det samme som å dra til Syden, heldigvis så ordna det seg.

Prinsippfast som jeg er så har jeg kommet litt i konflikt med meg selv. Det er bestemt at vi skal være hjemme i Norge, men har lyst til Syden selv. Hvordan løser man en slik floke uten å miste ansikt siden jeg har drevet og slengt med leppa til alle at i år blir vi hjemme – barske som vi er i regn og 13 grader. Syden er for pyser det. Det slo meg plutselig at dette lett kan løses, og det hele bunner ut i euro. Dere vet den typen penger som grekerne mangler eller kanskje ikke får bruke lenger. Vi, som i Norge, har nå en gylden sjanse til å gjøre noe godt for andre og ikke minst for Norge og nordmenn.

La oss betale hele utenlandsgjelda til Hellas. Oljefondet er så stort at vi hadde knapt merket de hundre milliardene. Nå skulle vi selvsagt ikke gi dem pengene for vi er så snille selv om vi er ganske så snille her på berget. Nei, jeg tenker at vi kjøper, eller rettere sagt bytter til oss noen greske øyer. De har jo hauger med øyer. Vi kunne for eksempel fått Kreta, Rhodos, Korfu og kanskje Kypros så vi har en plass og å putte alle partysvenskene også. Da kunne vi innført blanke norske kroner og sluppet å tenke på å veksle til euro. Vi hadde sluppet å dra på pass og annet tull, vi er jo tross alt på ferie i Norge og kunne dratt med innenlandsfly. Vi kunne hatt pleiehjem og aldershjem i sol og varme. Alle de sykemeldte som sniker seg unna til utlandet har sluppet den dårlige samvittigheten – de er jo tross alt hjemme i Norge. Men det viktigste av alt er jo at jeg ikke taper ansikt når jeg sier at vi skal være på ferie hjemme i Norge i år. Jeg synes dette høres ut som en plan jeg. Siden jeg har 4 uker igjen av ferien så bør selvsagt dette fikses nå ganske så kjapt.