Archive | august 2015

Infantil språkdrakt

En gang i blandt kommer man over ting man har glemt helt av. Denne gangen var det en liten skrivebok som i sin tid ivrig ble brukt til å skrive ned gullkorn, ord og uttrykk som gutta kom med de første leveåra. Noen av orda er jo rett og slett litt søte som «bessemi» (bestemor), «mosse» (morfar) og «Omba-dei» (Ole Brumm). Barnehagen ble kalt «bagahana» og Kristine og Kristoffer som jobbet der ble kalt «Knisknie» og «Tissetoffer» uten at jeg tror Kristoffer ble vonbråten av den grunn. Onkel Christopher ble forresten kalt Onkel Erling fordi eldstemann trodde alle onkler het det samme. Bruken av ordet «trengt» tok etter hvert ganske mye plass i dagligtalen. Her er en liten ordliste over de mest brukte.

  • Drikkatrengt
  • Spisatrengt
  • Gottatrengt (lyst på noe gotteri)
  • Tissatrengt (trolig ordet som starta det hele…)
  • Syklatrengt
  • Isatrengt (iskrem ja)
  • Ta’atrengt (springe etter andre og skal ta de)
  • Suttatrengt (ha noe å sutte på gjerne i kombinasjon med gottatrengt)
  • Sovatrengt
  • Leikatrengt (lyst til å leke)
  • Tegnatrengt og krittatrengt
  • Saftatrengt og juiceatrengt
  • Bæratrengt (det var når han var sliten i beina og skulle bæres!)
  • Hjemmatrengt (ville hjem)
  • Spillatrengt (spille på DSen)
  • Nyttspillatrengt (spille en nytt spill på DSen)
  • Badatrengt (bade i bassenget på ferie)

Forresten så kan ordet «glo» også brukes til så mye. Utgangspunktet er nok «glovarmt», men fikk kjapt annen bruk. Jeg lister noen mye brukte:

  • Glokaldt
  • Glosint
  • Glosulten
  • Glogodt
  • Glostor

«Mamma mamma! Veit du ka han Jarl sa i barnehagen? Han sa du va stygg, men det e ikkje sant for du e glofin!».

Eldstemann på 5 år kommer med følgende ved middagsbordet: «Det er ikke noe vits i å be til Gud…». Jeg må selvsagt spørre han hva han har bedt til Gud om og får til svar: «Ja, jeg har bedt til Gud om han kan hjelpe å rydde rommet, men ingenting skjedde.». Måtte trekke på smilebåndet av den før han fortsetter med: «Gud hadde sikkert noe viktigere å gjøre.». Det er nå jeg vanligvis slenger med leppa og sier noe slikt som «tror ikke det», men guten er skeptiker og det er godt nok for meg.

Minstemann har selvsagt blitt preget av språkbruken til eldstemann, men har kommet opp med noen gullkorn selv:

  • Tutetærne (sjøstjerne)
  • Pikk (fisk)
  • Tikken (butikken)
  • Pikketikken («fiskebutikken» også en dyrebutikk med mye akvariefisk)
  • Minnja (William)
  • Mossi (Morfar)
  • Gella (leverpostei og ikke spør meg hvordan han kom fram til det, men ble senere til «lettetei»)
  • Omba (Ole Brumm)
  • Luggen (Yoghurt… say no more)
  • Mokkamelk (sjokomelk)

Da får dere ha en fortsatt glofin dag så skal jeg stikke på tikken siden jeg er litt ølatrengt.

Mindfuck

Bosch_mediumDet er ikke første gang jeg legger ting på taket på bilen. Det er jo en såpass bra plass for da husker man det. Det er jo utrolig godt synlig der det ligger. Sist gang jeg gjorde dette fløy en iPad av taket og ble ødelagt, men nok om det. Det er nesten som om det man legger på taket på bilen blir usynlig. Kanskje min eminente Ford Focus 1.6 liter stasjonsvogn også kalt «fittemagneten» har stealth-teknologi som den rene F-117 som den er. Alt blir liksom usynlig når man legger ting på den bilen. Det kan jo kanskje skyldes at underbevisstheten ikke registrer bilen fordi jeg har dårlig samvittighet for at den ikke er sjamponert på veldig lenge. Skitfilter kan man vel kalle det. Tilbake til sakens kjerne. Jeg glemte Bosch laseravstandsmåleren min på taket på bilen i går kveld. Trøtt og jævlig som jeg vanligvis er om morgenen registrerte jeg ikke at noe lå på taket på bilen og kjørte av gårde. Vi snakker om skikkelig gubbekjøring som får selv den mest erfarne F-16-pilot til å spy. Du vet full fart inn i rundkjøringa, bremse,  gasse og svinge i siste liten type kjøring – gubbekjøring som fruen kaller det. Nok om det. Etter en mil med gubbekjøring og vel framme på jobb går jeg ut av bilen og der ligger Boschen pent på vindusviskeren bak på bilen. Jeg kødder ikke! Den henger ikke fast i noe, men ligger helt løst. I min iver ytret jeg «det går faen meg ikke an!» akkurat passe høyt så alle rundt meg på parkeringsplassen snudde seg. Slik blir jeg stående og måpe og kikke på bakruta mens hjerna jobber på høygir. Hva er sansynligheten, fysikken bak det hele med krefter hit og krefter dit, turbulens, væskedynamikk og det eneste jeg klarer å komme opp med er WHAT THE FUCK! Note til self – kjøp en Viking lottokupong denne uka.

This entry was posted on 10. august 2015, in Blogg and tagged .