Archive | desember 2015

Juling

Maset begynner ca 2-3 uker før første søndag i advent. Tida for årets julelysopphenging på huset og hytter, stolper og gjerder er offisielt kommet. Julelys er seriøse saker der vi bor. Spesielt fruen, som jeg korrekt nå kan kalle henne, er over snittet interessert i julelys. Vi har vel mellom 70 og 80 meter med julelys på det lille huset vårt, og hvert år så kommer det selvsagt mer. Jeg mistenker at det er litt kniving mellom naboen og oss, uten at noen sier det ut høyt. For å si det slik så blir det småpanikk i leirene hvis en av naboene finner fram en kasse med lys før skjema. Først opp med julelysa er nesten like viktig som mest julelys, og til slutt estetikken som en god nummer tre. Vi kjører på varmhvitt lys og alt er LED-basert. Det er 10 forskjellige strenger med totalt ca 1000 lys, 20m med girlander, 5 timere, 5 skjøteledninger på tilsammen ca 40m, og 3 forgreninger involvert. Det tar ca 7 timer å få hengt opp alt sammen selv med egenpatenterte permanente julelysfester laget av hvitt patentbånd som er skrudd i huset. Ledningene festes på en enkel måte med strips, og det går med MYE strips under opphengingen.

I år var det første gang vi hadde lys i mønet på huset. Det er 7-8m på stige opp under taket der så sikkerhet er et «must». Jeg har selv urbant klatre- og fallsikringskurs for Forsvaret så jeg er kjent med risikoanalyser, den involverte fysikken og nivå 1 og 2 fall. Det eneste smarte man gjør i slike tilfeller er å sende fruen opp. Jeg fikk en del peis for dette når det i sin tid ble lagt ut bilder av fruen i stigen på Facebook. Jeg tar denne kritikken med knusende ro da folk flest ikke forstår seg på fallskader, og jeg er heller ikke helt idiot. Hun hadde på seg hjelm, klartesele og nødvendige karabinkroker og reimer til å feste seg til stigen, men ikke før jeg hadde truet henne. Hun måtte da selvsagt snu det til at jeg var så veldig glad i henne og at jeg ikke kunne levd uten henne hvis hun falt ned. Særlig, jeg har mer enn nok med ungene uten at jeg trenger en pleietrengende i tillegg. Folk uttalte på Facebook at det ikke var vits i å sikre seg i stigen hvis den tipper, og det er helt rett, men siden jeg holdt stigen så var det selvsagt fare for at jeg kunne få henne i hodet hvis hun mistet taket – ergo hun måtte festes i stigen.

Hjelmbruk på fruen er alltid litt problematisk, for i følge henne så ser det ikke klokt ut. Det kan være det, og det kan faktisk være at den ikke hjelper det spøtt hvis stigen velter. MEN det sender vanvittig dårlige signaler at guttene må bruke hjelp på sykkel og akebrett osv når ho mor står opp under mønet uten hjelm. Det ble mao hjelm – iallefall en stund til det ble så svett og vanskelig og sveisen ble ødelagt.

JulelysSå et par ord om fall. Når man har klatresele og fester seg til en stige (eller hva som helst) i statiske stropper (stropper som ikke strekker seg ved belastning) så er det utrolig viktig at en faller så kort som mulig. Mao det er bråstoppen som skader en (jeg pleier å si at det er ikke fallet, men stoppen som dreper når man faller fra for eksempel en bygning). Hvis man forankrer seg i trinnet man står på og faller hele kroppslengden før reimene og stroppene strammer så kan dette medføre meget alvorlige skader. Man kan få indreblødninger og faktisk stryke med. Når man hopper ned 1-2 m og lander på bakken så kan man dempe fallet med bøy i knærne og rulle osv. Tenk dere å hoppe ned to meter med strake bein og ikke svike i knærne når man treffer bakken. Det samme skjer når man faller i selen men da er det skrittet og hofter som får hele støyten. Som dere kanskje skjønner så ble det et evig mas om å feste seg til stigen på rett plass. Må innrømme at jeg gav opp når hun heller holdt karabinen og stroppen i hånden og ikke feste den til stigen. Skjønn det dem som vil. Note to self: ikke mumle så høyt at fruen hører deg si: «faller du ned og knekker nakken og driter i en pose resten av livet så får du fikse det selv.». Var en stund hvor jeg ønsket å falle av stigen selv. Nok om det.

Julelysa kom opp og resultatet ble slettes ikke så værst. Det er faktisk såpass mye lys på naboens og vårt hus at de er synlig 2-3km unna blandt alle den andre amatørene i nabolaget. Jeg må si det som det er, men jeg synes at det jevnt over er dårlig med julelys her (Ålesund og Sula) i år. Det er faktisk så stort underskudd på julelys at folk kjører oppom feltet vårt for å se på julelysa og suge til seg julestemninga. Et skår i gleden var at vi ble slått av en ikke ubetydelig julelysaktør i år og for den del i fjor også. Det var minstemann så klart og tydelig påpekte det når vi kjørte forbi Devoldfabrikken i Langevåg med sin julelysdekte fabrikkpipe og 10 tusenvis av lys mellom og på bygningene: «de har mer lys enn oss mamma». Det var da det kom tørt fra fruen: «kanskje neste år…». Sånn går no dagane.

This entry was posted on 28. desember 2015, in Blogg and tagged , .

I hymens lenker

Det er nå noen måneder siden sist innlegg. Jeg har ikke det fnugg av dårlig samvittighet av den grunn selv om en del fans har maset og truet med å slette linken til bloggen. Jeg har som ungdommen liker å si: «vært så bissi». Kanskje noen skjønner tegningen bare ved å kikke på overskriften på dette innlegget. For de av dere som nå tror der er en skrivefeil i den så er det faktisk ikke det. Noen ville kanskje si eller skrevet «i hymnens lenker», men det er feil. Hymen er det latinsk navnet på den greske bryllupsguden Hymenaios. Jepp, jeg har etter 15 år blitt dratt og piska til alters.

Nå er verken fruen (tidligere kalt: «dama» og som fortsatt liker og titulere seg med «Keiserinnen av universet» – det er ikke kødd en gang.) eller jeg spesielt høytidlige og vi ønsket oss et enkelt bryllup. Planen var at vi skulle rusle oss ut på Tinghuset og få stempla papira, og etterpå skulle vi sammen med nærmeste familie spise en bedre middag. Prosjektstyring driver jeg med titt og ofte så det ble laget et mandat, prosjektplan og Gantt-skjema med planlegging og gjennomføring på ca 4 uker, med sluttdato D-dag+1. Bryllupsinvitasjonen ble sendt ut på Facebook på en lukka gruppe. Her ble det lagt ut praktisk informasjon og ikke minst så ble alle bilder og videoer som folk tok puttet inn der. Utrolig praktisk!

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne og begripe at folk trenger 6-12 mnd. for å planlegge et bryllup. Ja, damer lager visst noe som heter en «bryllupsbok» hvor der står masse skriblerier og bilder/utklipp i. Jeg tror rett og slett at det bare er en form foreplay og at kvinner sitter med boka si og fantaserer og onanerer over brudebuketter, kjoler og blomster (Note to self: denne kommer jeg sikkert til å få en del peis for). Nok om det.

Det ble bestemt at vi skulle «outsource» hele ruklet, og da mener jeg alt ble outsourca. Vi skulle bare møte opp og dra der fra og ikke tenke på en skit. Min bror og forlover jobber på Scandic Parken så da var det naturlig at det ble bespisning der. Vi fikk bestilt selskapslokale og suite vegg-i-vegg. Jeg kan ikke understreke hvilken genistrek det var når vi kom laaangt ut i de seine nattetimer. Kokken fikk i oppdrag og lage en kulinarisk orgasme. Det er vel en og annen kontrollfreak som nå svetter litt på panna der de sitter med bryllupspornoen sin nå tenker jeg. De fleste velger nok ikke å si til kokken: «you fix!» og ser hva som skjer. Hotellet ordnet alt bortsett fra blomster som ble levert på bryllupsdagen.

Bryllupsdagen ja, det ble fredag 23. oktober. Fredag ja, pga. Tinghuset for da hadde de en ledig time eller hva man skal kalle det. Retrospektivt så kan jeg ikke forklare hvor genialt det var å gifte seg på en fredag og ha hele lørdagen og søndagen til å komme seg litt på (noter nå jenter). Dama hadde i oppdrag og ordne seg en brudekjole. Den ble bestilt på nett fra det store utland. Kostet nesten ingenting heller, og trengte bare et par justeringer som ble gjort lokalt av noen flinke damer som holder til under en rulletrapp på et av kjøpesentera i nærheten. De var virkelig skjønne! De hadde gått og ordnet en «dresspose» til kjolen så det ikke skulle komme noe på den når den ble hentet, og når de slenger med et par «ååå ju nais båådy» etter bruda under siste prøving var iallefall hun solgt. Kjolen var i boks og transportert hjem i sin nye sorte plastkokong til 20 kr.

Ut på kvelden samme dag som kjolen kom i hus begynte Keisersinnen av universet å snakke om kirkebryllup. Jeg ble selvsagt litt irritabel – komme her med slike større endringer helt ut av det blå. Det var noe hun hadde tenkt litt på. Hun merket nok motstanden og droppet temaet. Dagen etter når jeg var på jobb så ringer hun. Da har hun snakket med presten og det var ledig både kirke og organist fredag 23. oktober. Jeg ble litt sjokkert over hele greia. Hva er det som foregår her?! Hun har bestemt at hun skal ha kirkebryllup. Plutselig så slår det meg hva det er som foregår. Jeg burde selvsagt ha sett dette 10 mil unna, men treig som jeg er så tok det litt tid å synke inn. Jeg sa til henne: «du… var kjolen for fin for Tinghuset?». «Ja». Skjønn det dem som vil, men kirkebryllup ble det.

Nå skal jeg ikke legge ut masse detaljer om selve bryllupsdagen og -natta, men jeg må nevne et par høydepunkt på en dag som kun bestod av høydepunkter. Jeg kan nevne bryllupsbilder ved Alnes fyr i heller rampete vær med svære bølger og trolsk stemning. Alldeles praktfull 6-retters orgasme med både kamskjell, nitrogen, Kraftkar, røkt hval, flamingball og en filet til å dø for. Å gifte seg var utrolig mye kjekkere enn jeg hadde trodd. Jeg synes rett og slett at man skal gifte seg oftere.

Til slutt så vil jeg bare nevne at jeg foreløpig ikke har fått dispensasjon til å legge ut bryllupstalen som nesten havarerte bryllupsnatta.

This entry was posted on 28. desember 2015, in Blogg and tagged .