Archive | desember 2016

Leia Organa Solo

Leia_OrganaCarrie Fisher er død. Leia Amidala Skywalker er død. Prinsesse Leia er død. General Organa er død. 2016 suger! Takk til Carrie Fisher – den orginale «kick ass space princess». Sukk!

This entry was posted on 27. desember 2016, in Blogg and tagged .

Vikingstøa

VikingstoaVikingstøa Pale Ale er et øl på 4.7% fra Geiranger Bryggeri. Jeg synes ølet er godt. Det har mye amerikansk humle og smaker unektelig tropisk. Ølet er ikke for bittert. Det visste jeg egentlig før jeg åpnet flaska da den er merket med en IBU på 29. IBU (International Bittering Units) er en skala som sier noe om bitterheten. Forenklet så handler det om mengden av iso-alfasyrer. Øl som Miller og Bud ligger rundt 10 IBU. New Castle Brown Ale på 24 IBU. Når vi nå snakker om bitterhet så må jeg vel si noen ord om EBU (European Bitterness Units ) skalen også. EBU skalen er definert av European Brewery Convention, og må ikke forveksles med EBC skalen som måler fargen. De numeriske verdiene i EBU skal være identisk med IBU. Den nøyaktige prosessen for å avgjøre EBU og IBU varierer en smule så i teorien vil dette kunne gi en tanke lavere EBU enn IBU. Til informasjon så bestemmes ikke IBU av hvordan bitterheten til et øl oppleves. Opplevelsen av bitterhet varier fra øltype til øltype. For eksempel så vil en imperial stout med en IBU på 50, smake mindre bittert enn en pale lager med IBU på 30 pga. de kraftige smakene i imperial stouten. Jeg nevnte fargeskalen EBC. Vikingstøa pale alen er merket med 15 EBC. Til sammenligning så er en Pale lager, Witbier og Pilsener rundt 4 EBC («pissegult»). APA og IPA rundt 12. Porteren er rundt 47, Stout 57 og Imperial Stout 79 som nesten er svart. Da har jeg drukket opp ølet og det er på tide å droppe «nerdepraten». Fortsatt god jul til dere alle (dere 4-5 leserne mine vet hvem dere er).

Savnet

Utvalg_1_juledag1. juledag og jeg kjenner allerede savnet. Det er ikke så lett for meg å si dette men jeg har et problem. Jeg savner julekalenderen min. Den daglige dosen med spenning, lukten og smaken, oppturer og nedturer. Her sitter jeg og skriver på PCen med en tom kasse og 24 tomme esker. Nå med dere ikke tro at jeg ikke har øl i huset, for det er en nybegynner feil. Neida jeg har 5 øl jeg ikke har smakt enda stående på kjøling. Jeg burde egentlig ha pakka dem inn hver for seg og tatt ei tilfeldig. Eller jeg kunne bedt fruen putte flaskene i fem tilfeldig kalenderesker, men hvem tror jeg at jeg lurer. Jeg savner kalender min.

Det er lenge siden jeg har blogget så mye som nå, og bloggen er nå ikke langt unna en ølblogg. Jeg har før som en del av bloggprosjektet skrevet innlegg hver dag i en mnd. Det er veldig vanskelig å komme opp med noe nytt hver dag og ikke gjenta seg selv. Et av triksa som superbloggerne bruker er «dagens antrekk» for å kunne ha noe nytt daglig (eller «ofte»). Nå når jeg har hatt julekalenderen så har dagens «fyllestoff» gått veldig lett. Nå har jeg ikke noe forutsetninger for å vurdere den enkelte øla i kalenderen faglig og korrekt så det har blitt litt hva jeg synes og litt rundt navn, bryggeri, språk og mytologi. Jeg håper at de 3-4 som leser rosabloggen synes det har vært greit tidsfordriv og kanskje lært noe. Ble faktisk øltørst av hele skrivinga her… tror jeg prøver meg på en pale ale jeg.

Luke 24

MillionaireDa har vi kommet til den store dagen i årets julekalender. Vi snakker om luke 24 – gullboksa. Jeg har latterlige høye forventinger til akkurat denne luka (boksa). Vil det være en diamant eller en klump med kull? Jeg har ikke smugkikka i en eneste luke disse 24 dagene. Fristelsen har vært størst de dagene da dagens luke ikke har falt helt i smak. Det er lett å kjenne at det er ei flaske i eska og ingen boks. Før «Vinterdvale» (som kom på flaske) så var det stor sjanse for at en boks mente en Ægir øl, men nok om det. Jeg åpnet lokket og kikket ned i esken. Ooooi, jeg kjenner den logoen der og frykten øker når jeg trekker flasken ut. Det er tilnærmet samme logoen som luke 1, men «Hobbs House Bakery-H’en med brød» er ikke tilstede og det i seg selv er betryggende. Nei og nei skal luke 24 vise seg å være en fadese. Ølet er fra The Wild Beer Co og heter «Millionaire«. Dette ølet er en «milk stout» på 4.7%, og gir ifølge flaska lovnader om sjokolade, karamell, havsalt og laktose. «Melkestouter» er tilsatt laktose for å skape sødme og større fylde i alkoholsvake brygg. Jeg åpner ølet kl. 14:32 av medisinale grunner før gjestene kommer, og heller ølet i glasset med en slik andakt at man skulle tro det var høymesse. Jeg lukter på flaska – det lukter IKKE eddik. Faktisk så lukter den praktfull sjokolade. Dette ølet her drikker man ikke mange av – det er faktisk en dessert i seg selv. Jeg er veldig positivt overrasket. Om det fortjener å stå i gullesken er jeg usikker på, men jeg innrømmer glatt at jeg ble litt satt ut av dette ølet.

Årets julekalender har vært en reise blant en god del øl jeg aldri hadde kommet til og kjøpt i butikken selv, men som jeg nå har fått smakt likevel. Jeg fikk litt sjokk av luke 1 (Sourdough) og fryktet en stund at dette ølet satt standarden for hele kalenderen. Jeg hadde kanskje ikke begynt med dette ølet skulle jeg pakka en slik kalender selv. Kalenderen bærer også litt preg av å favorisere noen bryggerier. For eksempel så var 8 av øla, altså 1/3 av kalenderen, fra Ægir Bryggeri. Jeg kunne tenkt meg større variasjon i bryggeriene og litt færre ale. Da er det bare en ting igjen å gjøre og det er å si GOD JUL!

Luke 23

VinterdvaleI boks 23 fant jeg første flaska fra Ægir Bryggeri i denne kalenderen – resten har vært på Crown’s 360 End®-boks. Ølet heter «Vinterdvale» og er en «nordic ale» på 4.7%. Det står på flaska at ølet er brygga på en spesiell nordisk gjærstamme kultivert fra spontangjæra villeple, og dette skal gi en ange av eple og tørkafrukt. Jeg er enig at der er noe frukt, men av en eller annen grunn så tenker jeg mer pæresmak (som i Oscar Sylte brus med pæresmak) enn eple?? Egentlig litt usikker på om jeg liker dette ølet – det blir et spørsmål om dualitet. Det lukter ikke så aller verst og er litt bittert. Nå har jeg smakt det, og jeg trenger ikke smake det igjen eller…

Luke 22

Santa_pawsBak luke 22 fant jeg kalenderens første juleøl. Faktisk så var det en juleøl fra BrewDog med det «julete» navnet «Santa paws» med klare hentydninger til firmanavnet og ikke minst til bryggeriets hunder. Den kanskje mest kjente hunden er nok Bracken som var med fra starten men som døde i 2012. Nå er det Simcoe the Hop Pup som er firmaets «top dog». Ølet er ifølge flaska en dekadent skotsk ale på 4.5%. Jeg har ikke smakt juleøl fra BrewDog før så jeg var veldig spent. Det lukter godt og smaker bra, selv om det mangler litt fylden til «O helga natt» og har litt for bitter ettersmak, men ellers slettes ikke dumt.

Luke 21

Lemon_drop«Inni» luke 21 var der en hveteøl fra Amundsen Bryggeri. Den heter «Lemondrop» og bruker en humle nettopp med dette navnet. Ølet er på 4.7% og inneholder ifølge flaska også sitronskall. Jeg synes denne øla var under pari. Der er en eller annen smak som jeg ikke liker – muligens mint, og så er det litt syrlig. Nei, dette var ikke noe for meg.

Luke 20

WitbierLuke 17 spyttet ut en «Witbier» på 4.7% fra Ægir Bryggeri levert i den vanlige Crown’s 360 End®-boksen. Witbier er et overgjæret øl laget etter belgisk tradisjon. Denne typen øl skiller seg fra pilsnertyper på flere måter. I tillegg til byggmalt inneholder Witbier en del hvetemalt, og det er gjerne krydret med appelsinskall og koriander. Ølet hadde ingen store overrakselser, og det smakte både av appelsin og koriander. Noen vil kanskje synes ølet er for krydret, men jeg synes det bør være såpass. Ikke den beste «bière blanche» jeg har smakt, men helt grei.

Luke 19

Punk_pale_aleLuke 19 er en BrewDog pale ale med navnet «Punk pale ale». Jeg har flere ganger før smakt «Punk IPA» som på mange måter er flaggskipet til BrewDog. Jeg hadde derfor automatisk høye forventninger til denne navnebroren på 4.7%. Jeg synes den er god, men så skal det sies at jeg er veldig glad i BrewDog, og de bommer sjelden hos meg. Enten så liker du BrewDog eller så gjør du det ikke – verre er det ikke. Jeg synes det er et strålende overgjæret lyst øl. Skål!

Luke 18

Dont_break_the_oatBak luke 18 fant jeg en stout (faktisk: «oatmeal stout» står det på flaska) fra CAP Brewery. Denne øla er på 4.7% og har kalenderens hit til lengste navn – «Don’t break the oat». Stout betyr jo «sterk», og når jeg ser slikt mørkt øl med mye skum så tenker jeg automatisk at dette skal lukte og smake mye. Jeg synes at det lukter og smaker lite og har en syrlig smak. Føler meg rett og slett litt snytt av hele øla. Jeg likte bedre porteren fra Ægir (Sumbel) i luke 8.