Archive | juni 2017

Naboens nabofest, del 2

En av de største utfordringene med «Naboens nabofest» er logistikken, og da tenker jeg på hvordan man får på plass de ulike stoppene, og hvem som skal møte hvor og når. Det ble bestemt at det skal være fire husstander (typisk fire par) pr. stopp og at det skal være fire stopp (fordrink, forrett, hovedrett og dessert). Alle hustandene skal ha ansvaret for et eget stopp, og alle hustandene skal treffe nye hustander ved hvert stopp. Etter litt fintenking (egentlig ganske mye tenking, litt banning og en del prøving) kom jeg opp med en matrise bestående av 16 husstander. Det betyr at man må organisere hustandene i grupper på 16. Det kan med andre ord være 16, 32, 48, 64… (16-gangen dette her) husstander med på festen. Jeg har lagt ved et bilde av matrisen her i posten så man kan se hvordan det kan organiseres. La oss ta husstand 1 som eksempel. Husstand 1 har ansvaret for å servere en «fordrink» når gjestene (8, 12 og 16) dukker opp. Når drinken er konsumert (og på et avtalt tidspunkt) drar husstand 1 til husstand 7 for en forrett. Der treffer hustand 1 gjestene 11 og 15. De koser seg med en forrett hva enn det måtte være og når klokka er slagen så drar husstand 1 videre til hovedretten som serveres av husstand 10 sammens med gjestene 6 og 14. Steminga er god, men likefult må man til slutt bryte opp og dra til husstand 13, hvor man møter gjestene 5 og 9, for en deilig dessert. Når fordrink, forrett, hovedrett og dessert er inntatt drar alle hustandene til en felles lokasjon for morro til langt ut i de sene nattetimer. Såre enkelt!

Naboens nabofest

«Naboens nabofest» er et konsept som jeg fikk presentert i fjor vår/sommer av min høyst urbane nabo og primusmotor Carina. Nå var det ikke tid til å gjøre noe med dette i fjor, men i år har vi fått på plass en liten festkomité som har satt ting i bevegelse slik at vi får gjennomført dette her i bygda nå i september. Jeg må berømme Carina, Caroline og Caroline for brennende engasjement og høy gjennomføringsevne. Kudos til dere jenter! De fem som leser Rosabloggen lurer vel kanskje litt på hva «Naboens nabofest» egentlig er, men før jeg kommer til det så må jeg nesten si noe om hvorfor og hva motivasjonen bak det hele er. Det hele koker ned til det å bli kjent med nye mennesker i en uformell setting. Dette kan være mennesker du normalt aldri ville ha snakket med. Noen mennesker har store kontaktnett mens andre har mindre. Det kan være folk som er tilflyttet, kjøpt seg hus eller leilighet i nytt nabolag. Noen har kanskje problemer med å komme i kontakt med andre mennesker. Poenget er å treffe mange nye mennesker iløpet av relativt kort tid. Nå skal man ikke undervurdere det faktum at arrangementet er veldig morro og det er jo en motivasjon i seg selv. «Naboens nabofest» fungerer slik at alle syklister (siden vi har valgt å bruke sykkel) skal innom fire stopp hvor det serveres henholdsvis fordrink, forrett, hovedrett og dessert. Ett av stoppene er hjemme hos dere. Hvilket type stopp man skal ha ansvar for selv får man vite noen dager i forveien. For hvert stopp dere er innom vil dere spise, drikke og hygge dere med tre andre par. Når seansen er over så drar man videre til et nytt stopp hvor man treffer tre nye par. Etter det fjerde og siste stoppet samles alle i fellesskapets ånd til en fest. Noen tenker sikkert nå at dette er langt utenfor komfortsonen å invitere fremmede hjem til seg og at på til måtte servere noe. Det er ment at settingen skal være uformell og morsom. Hva man gjør sitt stopp til er helt opp til en selv. Man kan jo lage til noe utenfor huset, i garasja, hagen el. Det viktigste er at man har det morro sammen.

 

I flammerødt, hvitt og blått

Jeg har i dag lest en del poster på Facebook om flaggbruk på Slinningsbålet, og jeg tenkte at Rosabloggen er en perfekt plass for meg å ha en monolog uten at folk slenger med usakligheter eller vrøvl som jeg gjerne kaller det. Bakgrunnen for støyen om man kan kalle det støy er todelt. Det første folk spør om, og kanskje ikke så rart, er om flagget brennes med bålet, og for det andre om det er okey å spikre flagget på siden av bålet og la det henge døgnet rundt. For å parkere det med brenning av flagget med en gang så taes flagget ned før bålet tennes. Det er mye følelser knyttet til flagget og da får man reaksjoner uansett hva man gjør med det. De fleste tenker vel at når en idrettsutøver vinner medalje og springer i gledesrus med flagget som en eneste stor superheltkappe at det er greit. Spørsmålet er om det faktisk er greit og hvor går grensene for når det ikke er greit? Noe annet er om Flaggloven faktisk skal gjelde for privatpersoner, men den diskusjonen har jeg ikke tenkt å begi meg utpå her. Jeg tror at det er veldig viktig å ikke bagatellisere folks følelser når det kommer til Norges flagg, og at noen reagerer kraftig i denne saken med flagg på Slinningsbålet er helt som forventet. Mange tenker sikkert at er dette noe å lage styr ut av da? Bålbyggerne er sikkert bare veldig stolte av bålet og av flagget så da er det naturlig å vise det. Jeg har selv ingen tilhørighet til Slinningsbålet. Jeg har aldri løftet en palle på Slinningen, men det betyr ikke at jeg ikke er imponert over arbeidet, innsatsen og det faktum at det er et monumentalt byggverk som kan gjøre enhver til en måpende idiot. Ja, jeg er egentlig litt stolt av det bålet, og jeg synes det er naturlig at det norske flagget er med på bilder av bålet når de går verden rundt. Jeg tror at årsaken til støyen er at noen følger generelle flaggregler mer enn andre. Årsaken til manglende etterlevelse kan være uvitenhet eller rett og slett praktiske årsaker. Det er sagt at det er praktiske årsaker til at flagget ble spikret på siden av bålet siden det skal vises godt. Det er også upraktisk å ta det ned når det er mørkt så da blir det hengende. Begge argumentene er jo forståelige – ikke søren om jeg hadde klatra opp i der og plukka det ned. Jeg nevnte generelle flaggregler tidligere. Om disse reglene er forankret i en eller annen lovtekst eller forskrift vet jeg rett og slett ikke, men jeg følger dem selv da jeg anser dem som normal kutyme. De fleste kjenner vel til at flagget ikke skal berøre bakken. Jeg er av den typen som plukker opp flagg som blir liggende på bakken etter 17. mai-toget el. Jeg fant forresten et flagg pent brettet sammen i jakkelomma mi i år også, noe som egentlig sier litt om hvor ofte jeg bruker den dressen der. Jeg tipper det er to generelle flaggregler som er årsaken til at folk reagerer i denne saken.

  1. Man skal behandle et flagg med respekt
  2. Dersom et flagg brukes til dekorasjon, skal det henge fritt, og ikke spikres eller kunne tråkkes på

Er det å vise flagget respekt ved å spikre det på siden av et bål? Jeg kan faktisk se at det kan sende blandede signaler selv om tanken var god. Punkt 2 er kanskje ikke alle klar over, men flagget skal ikke spikres fast – det skal henge fritt. Det som er litt trist er at man kunne unngått hele denne flaggsaken som egentlig tar fokus litt bort fra selve Slinningsbålet, og det er jo tross alt det som skal være i fokus. Det er jo gledelig å se at noen har tatt tak i saken nå og flyttet flagget dit det hører hjemme – vaiende i vinden i toppen av det fantastiske bålet. Man blir vel ikke akkurat mindre stolt av å se det der med Sulafjellet i bakgrunnen. Hvis noen av de fem som leser Rosabloggen vil se bålet brenne i kveld så kan man følge det hele live på Sunnmørsposten.

Når jeg nå alikevel er inne på Norges flagg så kan jeg si et par ord om destruksjon. Jeg hadde et år ansvaret for å organsiere 17. mai i bygda gjennom vervet som FAU-leder ved skolen. Jeg fant i den anledning ei kasse med flagg som brukes i flaggborgen. Flere av flaggene var stygge og slitte og byttet ut med nye fine flagg. Det viser seg at de ødelagte flaggene ble liggende slik, perfekt brettet, i flere år da ingen visste, eller følte seg komfortabel med å destruere de. Det sier egentlig mye om hvor så stor respekt folk har for det norske flagget. Jeg tok på meg jobben med å destruere de. Flaggene ble først splittet opp i sine enkelt farger før hver av fargene ble brent hver for seg. Det tok litt tid, men såpass respekt må man gi flagget.

Sannheten

Jeg har holdt meg for god til å diskutere politikk og religion på Rosabloggen, men jeg har nå tenkt å gjøre et unntak. Jeg er nå dritlei av at folk ikke kan kalle en spade for en spade, og det har jeg tenkt å gjøre noe med. Så her kommer den kalde harde virkeligheten.

Hvis du setter deg i en bil og kjører ned og dreper uskyldige mennesker fordi du har en eller annen overbevisning så er du en terrorist. Hvis overbevisninga di er religiøst motivert så er du en religiøs terrorist. Hvis religionen din er islam så er du en muslimsk terrorist. Hvis religionen din er kristendom så er du en kristen terrorist. De som sier noe annet snakker vrøvl.

Hvis du utfører terrorhandlinger forankret i religion så er religion en årsak til terror. Det er ikke mulig å unnskylde religionen med å si at religiøse terrorister ikke er ekte troende eller de misforstår/tolker religionen feil. Hadde religionen ikke eksistert så hadde de heller ikke utført terrorhandlinger i dens navn. De som sier at religion ikke er en årsak til religiøs terrorisme snakker vrøvl.

Oppsummert: Islam er skyld i terror. Kristendom er skyld i terror. Hvis noen sier noe annet så snakker de VRØVL!