Archive | oktober 2017

Gresskar

Siden det er Halloween i dag så tenkte jeg å gi noen tips om hvordan jeg skjærer ut gresskar. Nå er jeg langt fra noe voldsomt flink, men jeg har lært en del ting de 4 åra jeg har holdt på med dette. Når man velger gresskar så bør man velge et som er litt høyt og med en så glatt og flat overflate som mulig. Grunnen til dette er at motivet som man skal skrive ut skal tapes på gresskaret. Det er arbeidsbesparende hvis bildet passer til formen og krummingen på gresskaret. Det blir fort komplisert med ark som blir voldsomt rynket. Jeg redigerer/justerer også gjerne bildet i Paint.NET (gratis tegneprogram som anbefales), men dette er strengttalt ikke nødvendig. Det største problemet man kommer borti når man skal skrive ut bildet er å få det i riktig størrelse, og ofte blir det litt prøving å feiling. Kanskje det letteste man kan gjøre er å ta bildet inn i Word e.l. og justere størrelsen der så slipper at utskriftsfunksjonen i Windows skaper skaleringsproblemer. Når vi snakker om «pumpkin stencils» eller «pumpkin carving patterns» så finnes det utrolig mange varianter, som gjerne er systematisert i kategorier. Som vanlig er Google din venn og liker man Star Wars så kan man typisk søke på «star wars pumpkin stencils«. Når man leter etter et motiv så er det et par ting man må tenke over. Det første er at bildet har høy nok oppløsning til at det blir bra når du skal skrive det ut. Så ønsker man at bildet er ensfarget (monokrom) og at feltene som skal skjæres ut er skraverte. Når man har ordnet seg et motiv så er man klar til å gå løs på gresskaret. Det første man gjør er å skjære en åpning i toppen. Man skal rett og slett lage seg et lokk, og da er det viktig at man skjærer det ut med å ha kniven litt på skrå (ikke rett opp og ned) så lokket ikke faller ned i gresskaret når det settes på plass. Kniven kan med fordel være serratert. Åpningen bør også være stor nok til at man får jobbet skikkelig inne i gresskaret. Det kan være litt grisete å få ut innmaten. Jeg bruker en litt stor skje av metall til å skrape innmaten fra veggene i gresskaret. Når gresskaret er tømt så kan man begynne på forberedelsene til utskjæring. Jeg har inntrykk av at de fleste som skjærer gresskar skjærer helt gjennom skallet slik at man ser innsiden av gresskaret. Denne metoden er den letteste hvis man har et motiv uten for tynne linjer og tette felter. Blir avstanden mellom felter (biter) som skal skjæres ut for korte er det store sjanser for at man knekker av en bit. En del feil kan man fikse med en tannpirker, men kompliserte utskjæringer med mye detaljer er utrolig vanskelig å få til med full gjennomskjæring. Årets motiv var så komplisert at gjennomskjæring ikke var mulig så utskjæringene består av 5-10 mm dype spor i skallet. Før man begynner å skjære ut må man overføre motivet til gresskaret. Dette gjøres ved å tape motivet til gresskaret. Så tar man en syl eller annen spiss gjennstand og stipler (kom ikke på et bedre ord) rundt alle feltene som skal skjæres ut. Når man er ferdig fjernes arket og man er klar til å skjære. Selv streker jeg opp alle feltene med en sort Penol 777-tusj da det noen ganger kan være vanskelig å se de ulike avgrensningene. Når jeg er ferdig å skjære fjerner jeg ev. rester av tusj med neglelakkfjerner e.l. Jeg bruker kniver og «meisel» fra et modellknivsett som jeg har kjøpt på Jula for utskjæringene, men til lokket bruker jeg en god kjøkkenkniv. Er skallet på gresskaret veldig tykt så blir det dårlig lysgjennomstrøming. For å fikse dette skraper jeg med en skje på innsiden av gresskaret og rett bak motivet for å gjøre veggen tynnere. Gresskar som er skåret ut holder seg ikke så lenge så for best mulig resultat så bør gresskaret skjæres ut på Halloween eller dagen før.

AZ Instrument AZ8403

I forbindelse med innlegget om oksygenering nevnte jeg oksygenmeter og at jeg eide et AZ8403 fra AZ Instruments Corp. Jeg tenkte jeg skulle si et par ord om dette måleinstrumentet her nå. Det er en del ting og passe på når man bruker et instrument som dette. Spesielt så er kalibreringen viktig. Måling av oksygeninnholdet i en væske påvirkes av salinitet (ppt) og barometrisk trykk (mmHg). Oksygenmeteret må derfor justeres for dette og selvsagt luftfuktigheten. Jeg kan også nevne at det må etterfylles elektrolyttvæske når denne etter en tid fordamper. Det følger med to små flasker med elektrolyttvæske (KBr) og 5 stk. teflon membraner som må byttes når denne er ødelagt eller når man ikke klarer å kalibrere instrumentet. Modellen jeg eier har både IrDA og RS-232, men de har jeg aldri brukt. Instrumentet har RTC (på newnorsk real-time clock) så målingene blir lagret med dato/klokkeslett.

De tekniske spesifikasjonene er som følger:

D.O %0.0 - 199.9%
Res.0.1%
Accuracy+/-1.5% of F.S
D.O. ppm0.00-19.99 ppm
Res.0.01 ppm
Accuracy+/-1.5% of F.S
Temp.0-50ºC
Res.0.1ºC
Accuracy+/-0.3ºC
Salinity0.0-50.0 ppt
Res.0.1%
Pressure500-1499 mmHg/L 66.6-199.9 kPA
Res.1 mmHg/0.1 kPA
Memory99 point
Real timeYes
RS232Yes
IrDA PortYes

Jeg har lagt ved brukermanualen (på engelsk) som en PDF her.