Archive | desember 2018

Messenger desember 2018

Jeg får en god del morrobilder fra venner og bekjente i løpet av året. Jeg har lagt ut en liten samling av det som er kommet i desember i galleriet under. Noen er rent vulgære mens andre rett og slett er stein gode. Jeg skal ikke her si hvilke bilder jeg mener er hva siden det er en smakssak. Den tilhørende teksten som folk har skrevet (på Messenger) er også sensuret bort. Jeg vet ikke hvor bildene kommer fra og om det er noe copyright på dem. Enjoy!

Summa summarum 2018

Det er snart slutten på 2018 og begynnelsen på et nytt år. Som så mange andre år har det hatt både oppturer og nedturer, men summa summarum så må det sies at 2018 har vært et bra år. 2019 blir kanskje enda mer spennende med ferdigstilling av hytteprosjektet vårt, men det får «Summa summarum 2019» heller berette. Men jeg har en ting på hjertet som plager meg litt. Det er egentlig litt merkelig for det føles som et overtramp. Som om noen har trampa deg godt på tærne, og du har virkelig lyst å dra til vedkommende. Jeg er ganske så sikkert på det er en følelse som de aller fleste har erfart og vil erfare. Det som er spesielt er at det ikke er mine tær det er trampet på, men jeg føler likevel på kroppen at jeg har lyst til å dra til noen. Ikke hvem som helst men helt konkrete personer som jeg aldri har møtt. De føler så mye hat at det smitter over på meg. Tenk å hate noen du aldri har møtt så intenst at du skjærer hodet av de mens du filmer det. Du tar liv av noen som ikke har gjort en ting vondt. Som ikke har noe som helst med deg å gjøre. Du kunne like godt ha skåret hodet av nyfødte. Du hater så intenst de som ikke tror på julenissen at du dreper dem. De fleste har vel skjønt at jeg nå snakker om drapene på norske Maren Ueland (28) og danske Louisa Vesterager Jespersen (24) i Marokko. To unge kvinner som var på telttur og ble bestialsk drept foran kamera. Motivet er trolig hevn for fallende i Syria. Det viser seg nå at planen hele tiden var å ta liv av turister, og at jentene rett og slett var på feil sted til feil tid. Man kan vel egentlig ikke forestille seg den frykten jentene har hatt i det det går opp for dem hva som foregår og at de skal dø. Det er akkurat måten det er gjort på som provoserer, og det er vel også hensikten. Nå er jeg litt usikker på hva terroristene ønsker at folk skal føle, men det er ikke frykt jeg sitter igjen med. Det er mer som om man har fått maur i hus – altså en irritasjon over at slike skapninger eksisterer. Jeg har ikke sett og kommer heller ikke til å se den mye omtalte videoen av respekt for jentene og deres familier. Kommer noen over videoen (eller bilder) så meld det til Kripos. Jeg er prinsipielt mot dødsstraff, men jeg gjør her et unntak (det samme unntaket som terroristen fra 22. juli 2011 fikk). Ikke fordi terroristene tror på julenissen, men for jeg synes straffen i dette tilfellet er proporsjonal med handlingen. Marokko har dødsstraff men har vel ikke praktisert dette siden 1993. En dødsstraff vil vel sikkert her resultere i livsvarig fengsel. Jeg sender mine kondolanser til familiene Ueland og Vesterager Jespersen.

Husmor kjemi

Nå før jul stod det på ukeplanen til minstemann at elevene skulle ha med et tomt syltetøyglass på skolen. Det stod ingenting hva det skulle brukes til, men jeg tippa en eller annen lykt. Heldigvis så hadde jeg et nokså tomt glass med jordbærsylte stående i kjøleskapet. Innholdet ble fjernet og glasset lagt i varmt vann. Etter litt tålmodig venting kunne etiketten fjernes. Du står nå igjen med et sylteglass med limrester. Mann som jeg er tenker jeg selvsagt aceton. Jeg var selvsagt tom. Faktisk var hele huset tom for løsemidler. Hva gjør man nå? Google er som vanlig din venn og ikke uventet fant jeg en løsning på en nettside. Der stod det: lag en pasta av 50% matolje og 50% natron (natriumhydrogenkarbonat også kjent som natriumbikarbonat eller E500. Kjemisk formel NaHCO3). Det ble rapsolje og natron hadde jeg tilfeldigvis stående i kjøkkenskapet. Til informasjon så er natron og bakepulver ikke helt det samme. Bakepulver inneholder i tillegg til natriumhydrogenkarbonat det surhetsregulerendemiddelet dinatriumdifosfat (E450) og maisstivelse. Blandingen ligner litt på glasur i konsistens. Jeg tok hjørnet på en kjøkkenklut, dyppet den i blandingen og gnikket skeptisk på limen. Plutselig skjedde noe! Det ble en blank flekk på glasset. Jeg ble litt overrasket hvor bra det virket så gnikkinga fortsatte energisk. Dypp og gnikk og etter et par minutter var all limen av. Det var da bare å vaske glasset godt i såpe og vann, og vips så var glasset skinnende blankt. Uten bruk av sterke kjemikalier! Jeg har senere sett nettsider hvor noen anbefaler matolje (brukte solsikkeolje) og bakepulver og lar løsningen virke i 15-20 minutter på limrestene. Jeg regner med at bakepulver fungerer siden natriumhydrogenkarbonat er fellesnevneren i de to produktene. Om løsningen med bakepulver oppfører seg annerledes enn natron og at ventetiden er på krevd vet jeg ikke. Jeg skal neste gang prøve en løsning med bakepulver (og rapsolje) for å se om det er noen markant forskjell på de to.

Fortnite gavekort

Det er sikkert ikke bare hos oss at hunden gir julegaver til ungene. Problemet er alltid hva «liten ting» skal hunden gi i år? Siden eldstemann spiller Fortnite så tenkte jeg at hunden i år kunne gi et gavekort på 2500 V-Bucks. V-Bucks (kort for Vindertech Bucks eller Vinderbucks) er virtuelle penger som kan brukes til kjøpe ting i Fortnite-spillet. Siden hunden ikke er PC-kyndig enda måtte jeg trå til. Jeg klippet og limte sammen et bilde som jeg skrev ut og laminerte. En PDF av gavekortet finner du her eller man kan trykke på bildet i posten for en JPEG. Til informasjon hvis noen ønsker å lage sitt eget kort så heter Fortnite-fonten Burbank Big Condensed Black og er designet av Tal Leming.

Torkjells juleøl anno 2018

Da er et av årets høydepunkter kommet. Torkjells juleøl er her! Det er nå tredje året at jeg har vært så heldig å få smake på dette håndverket, og jeg er veldig spent på årets brygg. Jeg kan kjappt nevne noen vitale mål for de som er bryggeinteressert først. Ølet består av 11 maltsorter – ja du leste rett. Det ble målt til en OG på 1.065 og en FG på 1.022 som etter litt kjapp hoderegning gir en ABV på ca. 5,6%. Jeg er ikke superglad i for sterke øl så en ABV rundt 5-6 er for meg perfekt. Det var i år relativt sett brygget en «liten» batch på bare 270 liter så det å få tilgang på slike restriktive dråper er en ære og tusen takk til Torkjell for det. Ølet ble i år levert i en lekker 1,25 liter Coca Cola flaske som var kreativt etikettert med både rødt bånd og rosett i gull for den ekstra julefølelsen. Ølet har en anbefalt serveringstemperatur på 8 °C som egentlig er litt kaldt for å være en juleøl, men nå er ikke dette noe spesielt sterkt juleøl som ofte serveres rundt 12-14 °C. Til informasjon så serveres gjerne en Pale ale og IPA rundt 8-10 °C. De som setter ølet sitt i kjøleskapet bør ha i bakhodet at de trolig serverer ølet sitt for kaldt. Nå er jeg ikke noen temperaturnazi og følger gjerne tommelfingerregelen til bryggerimester Gunnhild Kolvereid Tolleshaug hos Ringnes som sier: «ta alkoholprosenten på ølet, og pluss på én grad». Ølet vil kanskje være ørlite for kaldt, men det vil fort varmes opp av romtemperaturen/solsteiken, eller du kan varme det med hendene. Når jeg holder flasken i hånden og klemmer den så virker den hard. Dette lover godt med tanke på mengden kullsyre i ølet. Fjorårets «O helga natt» vurderte jeg den gang til en EBC rundt 75 (som ligger mellom en stout og imperial stout på farge). Nå har jeg bare bilder fra fjoråret så det å sammenligne de to øla på farge er ikke like lett. Skal jeg tippe så er årets øl rundt EBC 69. Om jeg vurderte fjoråret for mørkt er jeg litt usikker på nå. Jeg skrudde sakte opp korken på flaska og man kunne klart og tydelig høre gassen forlate flaska. Ølet lukter friskt. Det gir ingen følelse av å være tungt når man lukter på det. Som i fjor er det godt med humle og bitterheten er etter min gane akkurat der den skal være. Bitterheten sitter litt igjen og det er da man kjenner kompleksiteten i dette ølet. Maltsmaken er sammensatt. Her er det mye som foregår. Der er noe alkoholsmak, men det er som forventet når man nærmer seg 6%. Noe som overrasket er at det virker noe mer syrlig enn det gjorde i fjor. Der er noe friskt og litt sommerlig med humlen. Jeg vet ikke hvorfor men jeg tenkte og «fruktblomster», kanskje der er noe acetaldehyd, men på grunn av alle lagene med smaker klarer jeg ikke å si det sikkert. For de uinnvidde så er acetaldehyd (også kalt etanal) et oksidasjonsprodukt av etanol, og kanskje det mest kjente stoffet som fremkaller bakrus. Det aller siste trinnet før gjæren lager alkohol er overgangen fra pyrodruesyre til alkohol. Stadiet mellom disse to er acetaldehyd, som dufter som grønne epler. Det er mulig at dette hadde endret seg med noe videre lagring. Det er flere og flere som tilsetter både det ene og det andre av frukt, skall, krydder og stæsj. Sånt finner man ikke i dette ølet. Her er det malt, humle og gjær som gjelder, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg må berømme Torkjell for et meget bra produkt. I år kom juleølet ferdig levert med navn så det slapp jeg å tenke på. Ølet fikk navn etter en HMS-hendelse hvor en stakkar padawan hadde et uhell når en sekk med ferdig kvernet malt skulle fjernes fra et sekkestativ. Stativet stod i spenn og gav et skikkelig ballespark, og vips så var årets juleøl døpt til «Bjelleklang» (og ja jeg vet at gruppa Bjelleklang har en sang som heter «Juleøl«). Skål og God jul!

Gresskar anno Domini 2018

Her er en post som skulle vært lagt ut for lenge siden. Vi snakker om årets gresskar. Fjorårets H.R. Giger-inspirerte Alien-gresskar ble i år erstattet av enda et populært romvesen. Vi snakker om Stan Winstons Predator. Visste du forresten at «Predator» ikke var det opprinnelige navnet på skapningen? De som har sett årets film The Predator husker sikkert Olivia Munns karakter Dr. Casey Bracket reagerte på at romvesenet ble kalt en «Predator» og ikke «Sports Hunter». Scriptet av brødrene Jim og John Thomas for den første Predator-filmen het faktisk «Hunter» så dette kan umulig være en tilfeldighet at det nevnes. Ikke bare en men to ganger nevnes det i filmen. Visste du forresten at den første Predatoren skulle spilles av Jean-Claude Van Damme i et «kyllingkostyme«, men ble erstattet av Kevin Peter Hall som endte opp med å spille Predatoren i den neste filmen også? Siden jeg er så godt i gang her. Her er et par «fun facts» til før vi forlater Predator-universet for denne gang. Karakteren Sean Keyes spilt av Jake Busey er forresten sønn av Peter Keyes som ble spilt av Gary Busey i filmen Predator 2. Ikke bare er karakterene far og sønn men skuespillerne er det også! Kevin Peter Hall kunne ikke se med Predator-masken på. Alle scenene måtte derfor læres utenat med masken av først. Dette resulterte tidvis i at Arnold Schwarzenegger fikk seg en rett høyre når scenen skulle spilles inn. Da er det tid for litt om årets gresskar. Det tok et par timer å skjære ut gresskaret. Klok av erfaring valgte jeg i år et gresskar som var mer høyt og flatt i front og ikke så rundt som tidligere år. Det var ikke like fint med noen mørke flekker, men det viste ikke når det var mørkt ute. Det er lettere å overføre tegningen fra ark til gresskaret hvis man slipper og brette arket så mye. Ikke minst er det fryktelig mye mindre pirk. Jeg brukte samme teknikken som i fjor uten gjennomskjæring, og modellknivsett er gull verdt til alle de små detaljene. Jeg må si meg godt fornøyd med årets gresskar.