Archive | mars 2020

I den digitale ødemarka

I innlegget «Null venner«, som ble publisert 16.01.2019, diskuterte jeg hvordan det ville være å ha null venner på Facebook. I går fikk jeg det innfallet at helsikkes hva med null sosiale media i det hele tatt. For meg er sosiale media primært Facebook, men jeg har også en Snapchat og Instagram, dog den siste er en konto for hundene som kona egentlig står for. Jeg har aldri vært på Twitter, selv om den plattformen er kanskje den som passer meg best. Nok om det. Facebook er livredd for å miste brukere og har derfor gjort det mulig for brukere å deaktivere kontoen sin som et alternativ til å slette brukeren helt. Å deaktivere kontoen er veldig enkelt og kan gjøres via Facebook-appen eller nettsiden deres. Før kontoen blir deaktivert må man svare på et spørsmål. Jeg valgt som årsak at jeg bruker for mye tid på Facebook. Jeg må innrømme at det virket nesten litt søtt det svaret jeg fikk som et resultat på dette valget. Facebook foreslo å redusere antall varsler! Det blir som å si til noen som er narkoman at langeren tilbyr seg å redusere dosen. Når man deaktiverer kontoen så mister man ikke Messenger. Man kan fortsatt logge inn med Facebook-brukeren sin og bruke appen som normalt. Jeg vil fortsatt bruke Messenger da mange av de jeg kommuniserer med bruker nettopp denne. Hvis man derimot ikke ønsker å bruke Messenger heller så må dette ordnes i appen. For å aktivere Facebook-siden sin igjen så holder det faktisk å logge på Facebook og vips så er man tilbake fra den digitale ødemarka. Et av argumentene i innlegget «Null venner» for fortsatt å være på Facebook var at skole, speider osv. gjerne kommuniserer via Facebook-grupper. Nå er det ikke noe «showstopper» for meg da kona fortsatt er med i de aktuelle gruppene, og har nå fått ansvaret for sosiale media i dette huset. Nesten umiddelbart etter kontoen var deaktivert kunne jeg ikke søkes opp på Facebook. Neste naturlige steg var å slette appen fra mobilen og vips så var Facebook historie. Neste naturlige plattform å kvitte seg med var Snapchat. For meg så er Snapchat ikke noe savn. Jeg kommuniserer stortsett med 2-3 stykker og det kunne jeg like godt ha gjort i Messenger. Jeg ser heller aldri på det andre ukjente legger ut. Jeg har med andre ord aldri brukt Snapchat for det det er verdt. Jeg har en app til, som jeg kommer til å erstatte med Signal, og det er WhatsApp. Nå er vel WhatsApp ikke det jeg definerer som sosiale media i denne kontekst, men likevel noe man må forholde seg til. WhatsApp har jeg brukt i flere år som et alternativ til iOS sin iMessage mot de som har Android-telefoner. Nå er de fleste der over på Messenger eller Signal så da ryker den og. Foreløpig er det intet savn her ute i den digitale ødemarka, og egentlig så er det hele litt forfriskende for å være helt ærlig.