Blodige egg – del 2

«Så hva skjedde i kveld?» spør jeg. Hovmesteren trakk pusten og svarte meg med rolig stemme: «Jeg la meg vel rundt kl. 23:30 slik jeg pleier. Kl. 1 våknet jeg av noe som hørtes ut som et skrik. Jeg kledde på meg og gikk meg en runde. Det er, jeg mener, var bare Fruen og jeg som bor her nå i disse dager. Resten av staben har fått påskefri skjønner De, så jeg gikk naturligvis i retning Fruens soverom for å sjekke at alt var bra med henne. Hun er, kremt, var av og til litt ustø for å si det slik. Fruen var veldig glad i gin skjønner De kriminaletterforsker. Jeg ble dessverre oppholdt på veien da bakdøren til kjøkkenet stod vid åpen og det regnet inn. Jeg lukket og låste den og fortsatte mot Fruens soverom. Det tok vel 12-15 min fra jeg våknet til jeg var ved Fruens dør. Døren til soverommet stod åpen og der lå stakkars Fru Iversen slaktet som ei høne. Jeg ringte umiddelbart politiet og resten av historien kjenner De kriminaletterforsker.». «Er det vanlig at bakdøren er ulåst? Kan noen ha glemt å låse den?». «Vi har en regel her i huset at den siste av staben som går for kvelden låser bakdøren og legger nøkkelen på plassen sin under den minste blomsterpotten ved døren. Resten av dørene og vinduene i huset sjekker jeg før jeg legger meg for kvelden. Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke sjekket bakdøren i kveld av gammel vane.». «Har Fru Iversen noen fiender de kjenner til?». «Nei, ikke som jeg vet om, men det har vært litt misunnelse opp gjennom årene. Spesielt etter at Fru Iversens datter skulle gifte seg for et par måneder siden, og hele huset ble pusset opp for den anledningen alene. De vet janteloven kremt.». «Pusset opp huset for et bryllupet alene?». «De skjønner kriminaletterforsker, så har det ikke vært gjort så mye med huset her siden Herr Iversen døde, og frøken Iversen insisterte på at noe måtte gjøres ellers ville hun ikke ha bryllupsfesten her i huset, og da følte nok Fruen et visst ansvar som mor om De skjønner. Det var Herr Iversen som stod for vedlikeholdet, eller rettere sagt fikk ordnet det. Han satt i rullestol etter han ble lam av polio når han var liten og bar preg av det resten av livet. Deler av det det store huset og eiendommen har vært avstengt siden han døde for snart 20 år siden. Det var på høytid at noe ble gjort. Spesielt mange av vinduene var dårlige og måtte byttes. Huset har vel ikke sett bedre ut på mange mange år nå.». «Er bruden eneste arving, eller er der andre?». «Enebarn. Hun arver den enorme eiendommen og en ikke ubetydelig sum penger, men det er nok huset som er mest verdt, spesielt nå etter oppussingen vil jeg tro.». «Da takker jeg for samtalen og kommer du på noe mer så står nummeret mitt på kortet.». Hovmesteren tar i mot kortet og bukker høflig. Gamle sorten ja.

En av åstedsgranskerne kommer bort. «Da har vi samlet det vi kan av spor. Vi har dessverre ikke funnet så mye. Kartleggingen vil være klar straks vi får hår- og DNA-prøver fra avdøde, familie og stab. Avdøde er sendt til obduksjon og vi vil ha svaret på den i løpet av noen timer. De jobber utover natten.». «Den er go’. Kjør meg hjem.». Nå skal det bli godt å få seg en dusj gitt. Ikke noe særlig å gå rundt å lukte våt mus heller.