Torkjells juleøl anno 2017

Da har vi kommet til et av desembers høydepunkter. Årets juleøl fra Torkjell er ankommet. Det er andre året jeg har vært så heldig å få smake dette juleølet. I fjor døpte jeg dette ølet til «O helga natt» etter at jeg hørte Tommy Körberg ved et uhell. Det er kommet et ønske fra bryggemesteren om at jeg skal døpe årets øl, men før man kan døpe et øl så må det selvsagt smakes – smakes mye! Årets smakesprøve var på 3 liter og levert i Pepsi Max og Coca Cola (ikke noe Zero tull) flasker. Jeg må selvsagt rette en stor takk til Frank som mellommann og til Berit for transport den lange og farefulle ferden fra Valldal til Ålesund. Smakingen var veldig strategisk plassert til konsernets julebord og en av grunnene til at smakingen kunne starte kl 15:50 (selvsagt stempla ut hvis noen skulle være i tvil). Som dere ser av bildet så glemte jeg å ta bilde av ølet før «litt» senere. Jeg må innrømme at jeg var veldig spent, og spesielt etter gårsdagens nedtur – Aass juleøl, eller Ass Juleøl som jeg kaller det – nok om det. Jeg fisker den ene flaska ut av posen som stod på kontoret. Når man har slike tynne plastflasker så vet man allerede litt om ølet før man åpner korka. Ifjor synes jeg det var litt lite kullsyre i ølet, men denne flaska var hard når jeg klemmet den. Dette lovet godt og jeg ble ikke skuffet. Jeg vridde om korka og trykket slapp løs den vakreste aroma. Jeg snudde meg til naboen som satt og kikket på åpenbaringa og utbrøt: «kjenn lukta da!» før korka var kommet av flaska. Det blir ikke siste gang jeg sier det denne kvelden med glasset trykket opp i trynet på både den ene og andre ølkjenneren. Og etter rebusløpet hvor en av postene var å identifisere øl brygget av ansatte i konsernet fikk både den ene og andre gjennomgå. «Frode! IPAen din suger! Kjenn på DENNE øla du!» mens jeg trykket glasset mitt opp i trynet på en lett forkava hjemmebrygger. Nok om det og tilbake til avkorkinga. Jeg hellet ølet i et glass og måtte stoppe for at skummet skulle roe seg – strålende! Det har en veldig fin farge med en EBC rundt 75. Sjefen får også et glass før jeg tar en god sup. Ølet er ikke søtt i det hele tatt. Det er faktisk mer bittert enn jeg var foreberedt på. Som konsernsjefen påpeker, en mann som ifølge han selv er veldig glad i det bitre, så er det en fin balanse mellom malt og humle, og jeg er helt enig. Ølet er kraftig og jeg tipper det har en ABV rundt 6. Dette er et meget godt øl som man kan drikke en god del av uten at det blir for mye av det gode – og det gjorde jeg… Jeg har tenkt mye på dette med å gi ølet et verdig navn. Det er kanskje naturlig å fortsette å bruke tittelen på en julesang som navn på dette ølet også. Utfordringa er å finne et navn som ikke blir for langt, eller tramper for hardt i klaveret som «Et barn er født i Betlehem», men som også beskriver ølet på en god måte. Egentlig passer vakre «Stille Natt» veldig godt og fortjener navnet langt mer enn navnebroren til Austmann Bryggeri. Etter å ha gått en rundt med meg selv så har jeg bestemt meg for å drite i trønderne og døper årets juleøl høytidelig til «Stille Natt». Forresten så har Tommy Körberg en versjon av denne også, men den heter «Stilla Natt» så da tenker jeg at det er innafor. Skål!