Torkjells juleøl anno 2018

Da er et av årets høydepunkter kommet. Torkjells juleøl er her! Det er nå tredje året at jeg har vært så heldig å få smake på dette håndverket, og jeg er veldig spent på årets brygg. Jeg kan kjappt nevne noen vitale mål for de som er bryggeinteressert først. Ølet består av 11 maltsorter – ja du leste rett. Det ble målt til en OG på 1.065 og en FG på 1.022 som etter litt kjapp hoderegning gir en ABV på ca. 5,6%. Jeg er ikke superglad i for sterke øl så en ABV rundt 5-6 er for meg perfekt. Det var i år relativt sett brygget en «liten» batch på bare 270 liter så det å få tilgang på slike restriktive dråper er en ære og tusen takk til Torkjell for det. Ølet ble i år levert i en lekker 1,25 liter Coca Cola flaske som var kreativt etikettert med både rødt bånd og rosett i gull for den ekstra julefølelsen. Ølet har en anbefalt serveringstemperatur på 8 °C som egentlig er litt kaldt for å være en juleøl, men nå er ikke dette noe spesielt sterkt juleøl som ofte serveres rundt 12-14 °C. Til informasjon så serveres gjerne en Pale ale og IPA rundt 8-10 °C. De som setter ølet sitt i kjøleskapet bør ha i bakhodet at de trolig serverer ølet sitt for kaldt. Nå er jeg ikke noen temperaturnazi og følger gjerne tommelfingerregelen til bryggerimester Gunnhild Kolvereid Tolleshaug hos Ringnes som sier: «ta alkoholprosenten på ølet, og pluss på én grad». Ølet vil kanskje være ørlite for kaldt, men det vil fort varmes opp av romtemperaturen/solsteiken, eller du kan varme det med hendene. Når jeg holder flasken i hånden og klemmer den så virker den hard. Dette lover godt med tanke på mengden kullsyre i ølet. Fjorårets «O helga natt» vurderte jeg den gang til en EBC rundt 75 (som ligger mellom en stout og imperial stout på farge). Nå har jeg bare bilder fra fjoråret så det å sammenligne de to øla på farge er ikke like lett. Skal jeg tippe så er årets øl rundt EBC 69. Om jeg vurderte fjoråret for mørkt er jeg litt usikker på nå. Jeg skrudde sakte opp korken på flaska og man kunne klart og tydelig høre gassen forlate flaska. Ølet lukter friskt. Det gir ingen følelse av å være tungt når man lukter på det. Som i fjor er det godt med humle og bitterheten er etter min gane akkurat der den skal være. Bitterheten sitter litt igjen og det er da man kjenner kompleksiteten i dette ølet. Maltsmaken er sammensatt. Her er det mye som foregår. Der er noe alkoholsmak, men det er som forventet når man nærmer seg 6%. Noe som overrasket er at det virker noe mer syrlig enn det gjorde i fjor. Der er noe friskt og litt sommerlig med humlen. Jeg vet ikke hvorfor men jeg tenkte og «fruktblomster», kanskje der er noe acetaldehyd, men på grunn av alle lagene med smaker klarer jeg ikke å si det sikkert. For de uinnvidde så er acetaldehyd (også kalt etanal) et oksidasjonsprodukt av etanol, og kanskje det mest kjente stoffet som fremkaller bakrus. Det aller siste trinnet før gjæren lager alkohol er overgangen fra pyrodruesyre til alkohol. Stadiet mellom disse to er acetaldehyd, som dufter som grønne epler. Det er mulig at dette hadde endret seg med noe videre lagring. Det er flere og flere som tilsetter både det ene og det andre av frukt, skall, krydder og stæsj. Sånt finner man ikke i dette ølet. Her er det malt, humle og gjær som gjelder, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg må berømme Torkjell for et meget bra produkt. I år kom juleølet ferdig levert med navn så det slapp jeg å tenke på. Ølet fikk navn etter en HMS-hendelse hvor en stakkar padawan hadde et uhell når en sekk med ferdig kvernet malt skulle fjernes fra et sekkestativ. Stativet stod i spenn og gav et skikkelig ballespark, og vips så var årets juleøl døpt til «Bjelleklang» (og ja jeg vet at gruppa Bjelleklang har en sang som heter «Juleøl«). Skål og God jul!