Summa summarum 2018

Det er snart slutten på 2018 og begynnelsen på et nytt år. Som så mange andre år har det hatt både oppturer og nedturer, men summa summarum så må det sies at 2018 har vært et bra år. 2019 blir kanskje enda mer spennende med ferdigstilling av hytteprosjektet vårt, men det får «Summa summarum 2019» heller berette. Men jeg har en ting på hjertet som plager meg litt. Det er egentlig litt merkelig for det føles som et overtramp. Som om noen har trampa deg godt på tærne, og du har virkelig lyst å dra til vedkommende. Jeg er ganske så sikkert på det er en følelse som de aller fleste har erfart og vil erfare. Det som er spesielt er at det ikke er mine tær det er trampet på, men jeg føler likevel på kroppen at jeg har lyst til å dra til noen. Ikke hvem som helst men helt konkrete personer som jeg aldri har møtt. De føler så mye hat at det smitter over på meg. Tenk å hate noen du aldri har møtt så intenst at du skjærer hodet av de mens du filmer det. Du tar liv av noen som ikke har gjort en ting vondt. Som ikke har noe som helst med deg å gjøre. Du kunne like godt ha skåret hodet av nyfødte. Du hater så intenst de som ikke tror på julenissen at du dreper dem. De fleste har vel skjønt at jeg nå snakker om drapene på norske Maren Ueland (28) og danske Louisa Vesterager Jespersen (24) i Marokko. To unge kvinner som var på telttur og ble bestialsk drept foran kamera. Motivet er trolig hevn for fallende i Syria. Det viser seg nå at planen hele tiden var å ta liv av turister, og at jentene rett og slett var på feil sted til feil tid. Man kan vel egentlig ikke forestille seg den frykten jentene har hatt i det det går opp for dem hva som foregår og at de skal dø. Det er akkurat måten det er gjort på som provoserer, og det er vel også hensikten. Nå er jeg litt usikker på hva terroristene ønsker at folk skal føle, men det er ikke frykt jeg sitter igjen med. Det er mer som om man har fått maur i hus – altså en irritasjon over at slike skapninger eksisterer. Jeg har ikke sett og kommer heller ikke til å se den mye omtalte videoen av respekt for jentene og deres familier. Kommer noen over videoen (eller bilder) så meld det til Kripos. Jeg er prinsipielt mot dødsstraff, men jeg gjør her et unntak (det samme unntaket som terroristen fra 22. juli 2011 fikk). Ikke fordi terroristene tror på julenissen, men for jeg synes straffen i dette tilfellet er proporsjonal med handlingen. Marokko har dødsstraff men har vel ikke praktisert dette siden 1993. En dødsstraff vil vel sikkert her resultere i livsvarig fengsel. Jeg sender mine kondolanser til familiene Ueland og Vesterager Jespersen.