Pisselunka

Alle som har unger i hus vet at man må ha et oppblåsbart plaskebasseng når det er sommer. Det største problemet med plaskebassenger iallefall her på vestlandet er vanntemperaturen. Det er sikkert mange som har båret bøtter på bøtter med glovarmt vann fra varmtvannsbeholderen uten at det blir det helt store. Ja, det blir knapt pisselunka hvis bassenget er av litt størrelse og varmvannsbeholdereren ikke klarer å følge med på morroa. Bortsett fra å bære varmevann så finnes det flere måter å varme opp et plaskebasseng. Man kan få kjøpe elektriske bassengvarmere evt. solfangere, men disse løsningene krever gjerne både pumpe og filter. For meg så er det for mye leamikk, og det er ikke forhold mellom et basseng til noen hundrelapper og en varmeapparatus til et par tusen av litt «fløffy» kvalitet. Det jeg var på jakt etter var en enkel løsning med høy energiutnyttelse. Men før jeg kunne bestemme redskapen måtte det regnes litt. Hvor mye energi kreves det egentlig for å varme et plaskebasseng?

Formelen som gjelder er: Q = m∙c∙ΔT. Q er her energi i Joules (J), m er massen i kg, c er spesifikk varmekapasitet for et stoff (J/kg∙K) og til slutt ΔT (leses: delta T) er endring i temperatur angitt i Kelvins (K). Så da er det bare å fylle ut formelen. Siden 1 liter vann veier 1 kilo så er det lett å regne om antall kubikkmeter vann i bassenget til kilo. Arealet (A) = 3 m² og dybden er 0,3 m som igjen gir 900 kg vann. Spesifikk varmekapasitet for vann er 4183 J/kg∙K. Vannet i bassenget er 283 K (10 °C). Ønsket temperatur er 303 K (30 °C). ΔT er da 20 K.

 Q = 900 kg ∙ 4183 J/kg∙K ∙ 20 K = 75 294 000 J

Siden 70 – 80 prosent av varmetapet kommer fra vannoverflaten i form av fordampning og stråling så må vi ta dette med i regnestykket vårt. Jeg velger å se bort i fra veggene siden det er overflaten som har det største tapet, og jeg vet rett og slett ikke hvor mye varmetap det er gjennom de oppblåsbare bassengveggene.

Litt google’ing og jeg fant en tabell for varmetap for vann i åpne tanker (var vel en ståltank her, men det er ikke viktig siden jeg ikke tar med varmetapet gjennom veggene). Tabellen begynte på en vanntemperatur på 305 K (ca. 32 °C) og en lufttemperatur på 289 K (ca. 16 °C) som minner om en vanlig norsk sommer på vestlandet. Vanntemperaturen på 305 K er også veldig nært min ønska temperatur på 303 K så summa summarum jeg var fornøyd med datagrunnlaget. Nå forenkler jeg det veldig ved å si at varmetapet er likt for hele oppvarmingen også når vannet er kaldere enn lufta. Dette er feil så ha det i bakhodet.

Varmetapstallene fant jeg i tabellen og er 252 W/ for fordampning og 158 W/ for stråling når vanntemperaturen er 305 K (ca. 32 °C). Tilsammen blir det 410 W/m². Med en vannoverflate på 3 blir det 1230 W (til informasjon så er W = J/s). Varmetapet er da 1230 J/s 3600 s = 4 428 000 J/h (Joules pr. time).

Tallene her er ikke avskrekkende og jeg fant ut at jeg skulle prøve en dyppvarmer på 3000 W (egentlig 3000 til 3200 W avhengig av spenninga i kontakta). Jeg fant en dyppvarmer som kostet 890,- på olbrygging.no. Det fine med dyppvarmere er at mesteparten av energien (i form av varme) overføres direkte til vannet. Det store spørsmålet nå er jo hvor lang tid bruker en dyppvarmer på 3000 W å varme bassengvannet 20 grader. Hvis man ser bort fra varmetapet så kunne man tatt energibehovet på 75 294 000 J og delt det på 3000 W og fått antall sekunder (s = J/W). Det blir 25 098 s (ca. 7 timer).

Dyppvarmeren avgir 3000 J/s 3600 s = 10 800 000 J/h. Som nevnt tidligere så er varmetapet på 4 428 000 J/h ikke rett for hele oppvarmingen. Dette er varmetapet når vannet har nådd ønsket temperatur (egentlig 2 grader over). Det tar da 75 294 000 J / (10 800 000 J/h – 4 428 000 J/h) = 11,82 h å varme opp bassenget 20 grader. Varmetapet utgjør som dere ser en betydelig forskjell i oppvarmingstid – faktisk nesten 5 timer (husk at dette tallet er for høyt på grunn av feilen i varmetapsberegningene). Det beste tiltaket for å redusere oppvarmingstiden er å legge en dampsperre og/eller isolasjon (isoporplater) over bassenget når det varmes opp.

Så hva koster det å varme opp bassenget 20 grader? Siden strømprisen varierer og for å gjøre ting enkelt så sier jeg 1 kr/kWh. Prisen blir da 3kW 1 kr/kWh 11,82 h = 35,46 kr. Ikke akkurat til å dø av.

Til slutt vil jeg nevne at man IKKE må bruke bassenget når dyppvarmeren er i bruk. Just saying!