Tag Archive | facebook

Null venner

Jeg gjorde for en stund siden noe så uhørt som å slette 130 venner på facebook. Det er ikke første gang jeg rydder, men første gang jeg har tatt så kraftig i. Jeg er nå nede i 32 venner. Totalt har jeg vel slettet over 230 venner. Det er vel sikkert noen som lurer på hvorfor, og da svarer jeg hvorfor ikke? Egentlig så hadde det vært greit å slette seg selv fra facebook istedenfor å slette alle andre, men det har seg nå slik at facebook-grupper er svært utbredt og faktisk den delen av facebook er verdt å delta i. Noen ganger har man ikke valg da både skole, speider, idrettslag osv. formidler informasjon på disse gruppene. Nå sier jeg ikke at det folk poster på veggen sin ikke er viktig – vel noe av det kan være viktig eller relevant informasjon, men der er jaggu mye svada også. Det er ikke til å legge skjul på at facebook er en vanvittig tidstyv for mange, og dette inkluderer meg selv. Straks jeg kjeder meg så er det fram med mobilen og sjekker facebook. Det er blitt vanlig å meddele både kjærester, bryllup, unger, dødsfall, sykdom, samlivsbrudd osv. gjennom denne kanalen. Er man ikke venn så får man da heller ikke denne informasjonen. Egentlig er dette litt interessant siden de som ønsker å meddele noe flytter ansvaret med å holde alle oppdatert over på den enkelte. Det blir den enkelte som må sjekke facebook for å bli informert. Det blir en slags fire-and-forget tankegang, og enhver konfrontasjon man blir møtt med kan avvæpnes med: «det står på facebook». Det er noe alvorlig galt med verden hvis personlig og viktig informasjon må gå via facebook (eller andre sosiale media). Hvis noe man har å si er så viktig at man bare MÅ meddele det til sine 932 nærmeste venner så bør vedkommende klare å sende meg en helsikes melding på Snapchat, WhatsApp eller for de paranoide på Signal. Er du skikkelig analog så ringer du selv om det sikkert er sååå 2000. Nå er ikke jeg naiv, og jeg skjønner at man ikke kan tvinge verden tilbake til en pre-facebook era, og heller ikke noe jeg ønsker. Folk bruker sosiale media som erstatning for annen kommunikasjon – det kommer man ikke rundt. Det som er tragisk er at antall venner (og følgere) i enkelte kretser er avgjørende for at du er innafor eller utenfor. Får du ikke umiddelbart 100 likes på dagens sminke så er du uinteressant. Nå er jeg ikke bekymra for å bli ekskludert da jeg tross alt er rosablogger og da er man stort sett trygg i de fleste sosiale lag. Hva med 0 (som i NULL) venner på facebook? Dette er slettes ikke noen ny tankegang og googler man det så får man ganske mye informasjon om det. Nå tror jeg ikke at en null-venn-strategi bare vil være en positiv opplevelse. Facebook baserer seg på at du skal ha venner, og den eneste gangen du har null venner er når du oppretter en ny konto. Det vil derfor trolig genereres en del «Velkommen til facebook»-gnål hver gang man går inn. Ettersom algoritmen til facebook, etter det jeg har forstått, ikke foreslår venner som du har slettet, og heller ikke venner-av-venner så kan det være at du får servert venner-av-venner-av-venner og her er det trolig noen du ikke liker. Man må også huske på at når folk ser en bruker med null venner så vil du sannsynlig bli håndtert som om du er noen som utgjør seg for å være deg. Dette kan skape problemer når du skal bli medlem av grupper osv. Men den viktigste grunnen til å ikke gå null-venn er nok at du går glipp av for mye. Min tilnærming blir derfor å være veldig selektiv til hvem jeg legger til som venner og genuint ønsker å kommunisere med på facebook.

This entry was posted on 16. januar 2019, in Blogg and tagged .

Sy(k)ting

Å være syk det suger skikkelig, og det er også årsaken til at det har vært lite skriving de to siste dagene. Når man ligger slik på det som føles som dødsleie så har man av og til øyeblikk hvor man rett og slett kjeder seg noe sinnsykt. Jeg lurer på hva man gjorde før når man var sengeliggende og ikke hadde mobilen som viktigste livsnerve til omverden. Når man får et anfall av kjedsomhet og man har lest alle avisene så tyr man til Facebook. Nå legger jeg aldri ut på Facebook at jeg er blitt så syk og hvor fælt jeg har det. Det er jo nok av dem som trenger litt sympati når man er syk, og jeg blir litt i stuss når jeg ser slike postinger. «Åååå, jeg dauer! Spyr og driter om hverandre. Skyt meg nå!». LIKE! Nå må jeg innrømme at når jeg selv er syk og ligger der i senga så er det litt godt å lese om folk som har det verre, da føler jeg meg litt bedre. Noen poster slike innlegg på Facebook hele tiden. Unntaket er at de poster at de er friske. Det er jo de innleggene man bør like spør du meg. «Åååå, jeg er så frisk! Ikke spyr eller driter jeg. Ikke skyt meg nå!». LIKE! Nå må ikke alle som er syke føle at jeg tramper dem på tærne her. Å ligge med influensa i ei uke da trenger man virkelig sympati så for gudsskyld legge ut hvor fælt dere har det da. Egentlig så burde de som har syke folk i hus skrive innlegg på Facebook. «Åååå, diare utover hele nattdressen til gutungen, på senga også! Jeg spyr. Skyt meg nå!» eller «Åååå, jeg er så dritlei den jævla syting. Mannesjuka. Skyt meg nå!». LIKE! Kanskje det finnes en app i Facebook som vaksinerer sykdomsinnlegg. Om den ikke kurerer stakkaren som skrev innlegget så kunne den bytta ut ord i innlegget med litt positivitet. «Åååå, jeg dauer! Spyr og driter om hverandre. Skyt meg nå!» kunne blitt «YES! Bare litt skvelling og bommelom. Send meg gode tanker nå!». ÜBERLIKE!