Tag Archive | øl

AZ Instrument AZ8403

I forbindelse med innlegget om oksygenering nevnte jeg oksygenmeter og at jeg eide et AZ8403 fra AZ Instruments Corp. Jeg tenkte jeg skulle si et par ord om dette måleinstrumentet her nå. Det er en del ting og passe på når man bruker et instrument som dette. Spesielt så er kalibreringen viktig. Måling av oksygeninnholdet i en væske påvirkes av salinitet (ppt) og barometrisk trykk (mmHg). Oksygenmeteret må derfor justeres for dette og selvsagt luftfuktigheten. Jeg kan også nevne at det må etterfylles elektrolyttvæske når denne etter en tid fordamper. Det følger med to små flasker med elektrolyttvæske (KBr) og 5 stk. teflon membraner som må byttes når denne er ødelagt eller når man ikke klarer å kalibrere instrumentet. Modellen jeg eier har både IrDA og RS-232, men de har jeg aldri brukt. Instrumentet har RTC (på newnorsk real-time clock) så målingene blir lagret med dato/klokkeslett.

De tekniske spesifikasjonene er som følger:

D.O %0.0 - 199.9%
Res.0.1%
Accuracy+/-1.5% of F.S
D.O. ppm0.00-19.99 ppm
Res.0.01 ppm
Accuracy+/-1.5% of F.S
Temp.0-50ºC
Res.0.1ºC
Accuracy+/-0.3ºC
Salinity0.0-50.0 ppt
Res.0.1%
Pressure500-1499 mmHg/L 66.6-199.9 kPA
Res.1 mmHg/0.1 kPA
Memory99 point
Real timeYes
RS232Yes
IrDA PortYes

Jeg har lagt ved brukermanualen (på engelsk) som en PDF her.

Cornelius

Cornelius fat er mye brukt og jeg er ingen unntak. Jeg bruker de når jeg skal filtrere øl, lagre øl, tilsette kullsyre til ølet. Rett og slett uunnværlig og grunnen til jeg har 4 stk. av de. Jeg har selv bare 19 liter versjonen og har aldri hatt behov for noe mindre. Man kan kjøpe nye Cornelius 19 Liter fra AEB hos Bryggerne til 934 kr og det er vel noe av det billigste jeg har funnet på en stund. I dag er koblingene av samme type (hurtigkoblinger med kule) men det finnes også brukte fat på markedet med bajonettkoblinger. Corneliusfatet har to koblinger merket IN og OUT. CO2 skal kobles på koblingen merket IN mens tappehane med slange el. skal kobles på OUT-koblingen. Det er også koblet et stigrør til OUT-koblingen. Slangekoblingene kobles ved at de trykkes ned på fatkoblingene til det høres et klikk. For å løsne koblingene presses den nederste delen av slangekoblingen sammen samtidig som koblingen trekkes av fatkoblingen. Fatet er også utstyrt med en overtrykksventil i lokket som åpnes ved å dra i ringen festet til ventilen. Hvordan jeg bruker cornelius fat filtrering og tilsetter kullsyre til ølet vil jeg fortelle om i egne innlegg.

CO2

CO2 eller karbondioksid bruker jeg mye av. Ikke bare i bryggingen, men til filtrering, fylling av flasker (Blichmann Beergun V2) og når jeg skal tilsette kullsyre til ølet. Det er i dag enkelt å skaffe seg en flaske med CO2, eller rettere sagt det er enkelt å skaffe seg en tom flaske siden fylte flasker ikke kan sendes som vanlig «pakkepost» etter det jeg har skjønt. Det kan være en idé å sjekke litt rundt på nettet etter de beste prisene på flasker (finnes typisk i 2 og 4 kg versjoner). Du får en 4 kg flaske til rundt 1500 kr. Jeg har en gammel røykdykkerflaske som jeg har hatt i 15 år. Den tar ca 2,5 kg med CO2. I Ålesund kan man få fylt flaskene sine hos Brannvernservice AS. De tar 60 kr pr. kg (inkludert arbeid og mva.). Norbrygg har forresten en liste over stasjoner for fylling av CO2. I tillegg til en flaske så trenger man en regulator. Jeg har en regulator med en utgang som jeg har hatt siden jeg kjøpte CO2-flaska mi. Jeg har montert en manifold med 4 utganger til regulatoren. På to av utgangene har jeg festet hurtigtilkoblinger, en utgang har en JIC 7/16 og den siste er nippelen som var standard på manifolden. Hurtigkoblingene gjør det lett å bytte mellom Blichmann Beergun og filter.

Oksygenløselighet

I innlegget «Oksygenering» ble det snakket om mengden med oksygen i vørteren, og jeg tenkte at jeg skulle utfylle dette litt mer i innlegget her. Mengden gass som maksimalt kan løses i rent vann (altså løseligheten til gassen) styres av to parametre: partialtrykk og temperatur. Partialtrykk er ikke noe man kan måle direkte, men noe man regner ut. Oksygenmengden i luft på ca. 21 %, og ved 1 atmosfæres trykk (1 atm eller 760 mmHg) vil da partialtrykket av oksygen være 0,21 atm. Jo høyere partialtrykk, jo høyere løselighet. Bytter man ut all luften i beholderen med oksygen vil partialtrykket bli 1 atm (gitt at man ikke setter på ekstra trykk). Det samme gjelder om man bobler gassen inn. Da vil altså løseligheten øke. Når det gjelder temperatur øker løselighet for de aller fleste gasser, inludert oksygen, når man senker temperaturen til vannet. Urenheter i vannet (øl = urent vann) vil også kunne påvirke løseligheten. Så hvorfor skal man da riste/røre på vørteren når det verken øker partialtrykket eller senker temperaturen? Svaret er at løsingen tar tid. Det øverste laget med vørter vil fort bli «mettet», altså nå maksimalt O2-innhold ganske fort, og reaksjonen vil stoppe opp. Når man rister eller rører byttes hele tiden vørteren som er i kontakt med luften ut, og man får løst mer gass fortere. Bobler man gassen inn fra bunnen vil boblene med gass flyte oppover, og komme i kontakt med mye av vørteren. Så er skum en indikator på mye oksygen? Nei, det sier egentlig bare noe om vørterens evne til å holde på bobler/skum. Vørteren som utgjør skummet vil imidlertid inneholde maksimal mengde av oksygen for den gassammensetningen og temperaturen du har. Mengden skum er altså en omtrent like dårlig indikator på oksygeninnhold, som aktivitet i gjærlåsen er på ferdig gjæring. Løseligheten av oksygen i vann er mindre enn mange tror. For 20 ºC vil man med vanlig luft ikke klare å løse mer enn 9 mg/L (9 ppm) O2. For CO2 derimot er løseligheten mye større; hele 1.69 g/L (1690 ppm) hvis man har 1 atm med ren CO2 ved 20 ºC.

ºCmg/LºCmg/L
014,601310,60
114,201410,40
213,811510,10
313,45169,90
413,09179,70
512,76189,50
612,50199,40
712,20209,20
811,90219,00
911,60228,80
1011,30238,60
1111,10248,50
1210,80258,40
Oksygenløsligheten (mg/L) i ferskvann ved 760 mmHg

Yieryi DR-402

Jeg mener alle bryggere bør ha et refraktometer. Et refraktometer brukes til å måle SG (Specific Gravity) altså hvor mye sukker det er i vørteren. Det fine med et refraktometer kontra et hydrometer (oechslevekt) er at man bare trenger noen få dråper vørter når man måler. Man kan også ta varm vørter rett fra kokekaret og måle direkte i refraktometeret, for å bedømme om man skal tilsette ekstra maltekstrakt eller vann for å treffe riktig OG (Orignial Gravity). OG måles etter at vørteren er kokt og viser hvor mye sukker som er i vørteren før gjæring. Ønsker man å måle FG (Final Gravity) ved hjelp av refraktometeret kan man det ved å bruk en kalkulator (Part II). FG er mengden sukker i vørteren etter gjæringen er over. Når man har OG og FG kan man regne ut ABV (Alcohol By Volume). Mange bryggerier bruke denne formelen for å finne alkoholprosenten:

ABV = (OG – FG) * 131

For brygg med en ABV over 6% brukes gjerne følgende formel:

ABV = (1,05 / 0,79)((OG – FG) / FG) * 100

Jeg lenge hatt lyst på et digitalt refraktometer, men har ikke hatt spesielt lyst til å ta kostnaden med nettopp et slikt instrument da de fort blir dyre. Ved en tilfeldighet kom jeg over et produkt hos Bryggerne (Fuzzer AS) til den nette sum av 1499 kr (nedsatt fra 1699 kr). Det heter «Perfect Brew Digital Refractometer DR-402» og ser veldig OEM ut. Når noe ser OEM ut så er det bare en ting å gjøre og det er å finne produktet fra andre leverandører. Det holdt å google «refractometer DR-402» og Aliexpress.com poppet opp med «Yieryi DR-402». Tilbakemeldingene på produktet så ok ut så da var det bare å trykke på «kjøp»-knappen og vips så kommer det en pakke fra Kina.

Her er spesifikasjonene klippet fra manualen:

MåleområdeMin. inndelingNøyaktighet
Brix 0-50%0.10%+/-0.2%
1.000-1.130SG0.001SG+/-0.002SG

 

Oksygenering

Oksygenering handler om å tilføre oksygen til vørteren før man tilsetter gjæren. Nok oksygen er avgjørende for at gjæren skal trives. Det er flere måter å tilføre oksygen til vørteren. Noen plasker med slangen når vørteren skal overføres til gjæringstanken, andre har vørterlufter som er en liten «dings» som settes på enden av den samme slangen og vørteren spruter ut i en fin vifteform for mer overflate og bedre oksygenopptak. Det er veldig vanlig å riste gjæringstanken i x antall sekunder/minutter mens andre sverger til akvariepumper (eller andre pumper for den del) til å blåse luft direkte eller gjennom en oksygeneringsstein inn i vørteren. Når er det ikke bare bare å riste en 20-30 liter med vørter i en tank, og tilføring av luft gjennom pumper har også sine begrensninger. Man må ikke glemme at ren, tørr luft ved bakkenivå bare er 20,95% oksygen, og resten er for det meste nitrogen. Når du rister inn luft så vil du maks klare å få inn rundt 8 ppm oksygen, som regel mindre. I følge de som driver mye med gjær så er 11–14 ppm flott for ales. 13–16 ppm er glimrende til lager, og sterkere øl trenger gjerne noe mer. Det er også forskjeller mellom ulike gjærstammer. Den eneste måten å få tilført nok oksygen til vørteren blir da å bruke rent oksygen. Jeg har skaffet meg en regulator m/flowmeter fra Bryggselv AS (jeg anbefaler virkelig å handle med de) som passer på oksygenflaskene som man får kjøpt på Jula. Flaskene er på 930 ml og heter Oxyturbo Oxygen og brukes til sveising. Flasken koster 299 kr og er en engangsflaske. Noen synes nok dette er litt dyrt, men eneste andre alternativ er å skaffe seg en større flaske og de koster gjerne 3-4000 kr + regulator. Å fylle flasken vil koste rundt 7-800 kr. Nå er det ikke alle plasser man får fylt ren oksygen og da må man legg til frakt i beregningen. Her er det bare snakk om hvor mye penger man vil legge i løsningen. Tilbake til Oxyturbo-flasken. Flaska er på 930 ml og 110 bar som ved 15 °C (romtemperatur) gir 102,3 liter oksygen. Jeg tilfører oksygenet gjennom en oksygeneringsstein på 0,5 micron. På 25 liter vørter setter jeg regulatoren på 2 l/min i 60 sek. Ved hjelp av et oksygenmeter (jeg eier et AZ8403 fra AZ Instrument Corp.) måler jeg da typisk 15 ppm som passer for det meste av øl.

Merking av flasker – BottleMark

Siden jeg nevnte proffe flaskekorker og etiketter i innlegget «Merking av flasker» så tenkte jeg å skrive om en slik tjeneste som jeg har brukt. Selskapet er amerikansk og heter BottleMark. Det er på nettsiden deres enkelt å designe seg en kork. Man laster opp et bilde, velger fargen på korka og vips så er korka klar til bestilling. Bildet til høyre er en svart kork med «urskiva» til en Garmin Forerunner 735XT som jeg har kjøpt meg. Prisen er $0,14 pr. stk. om du bestiller 1 eller 1000, og internasjonal frakt kommer på $22,38. I skrivende stund blir det 2,92 kr pr. kork (med frakt). Jeg har holdt meg under momsgrensa (350 kr inkl. frakt) så jeg slipper moms på morroa. BottleMark tilbyr også etiketter som er vannfaste og som visst enkelt kan taes av flaskene. Jeg har ikke selv kjøpt eller prøvd etikettene. Etikettene koster $0,60 pr. stk. og man må bestille minst 6 stk (perfekt for en 6-pack visst).

Merking av flasker

QR-koden til Rosabloggen.

Det er sikkert flere enn jeg som synes det er stas og flaske sitt eget øl. Det er fullt mulig å få laget både flaskekorker og etiketter i flotte farger og proff kvalitet, men selvsagt koster dette litt. Skal man gi bort noen flasker eller en kasse øl til noen i gave så kan man jo ta den ekstra kostanden og arbeidet med å gjøre det skikkelig. Det å fjerne etiketter og lim fra flasker er i mitt hode bare ekstra arbeid, og i kombinasjon med at jeg også er av den sorten som kjøper 1000 korker om gangen (rett og slett for det er veldig billig) så handler det om å få ned mest mulig informasjon om brygget på flaskekorka siden jeg ikke klistrer etiketter på flaskene mine. Ja, du hørte rett – på flaskekorka! Man har da en sirkel på rundt Ø 20mm å gjøre det på. Det første man trenger er noen klistrelapper som passer på korka. Klistrelappene må komme på A4-ark og kunne skrives på med laserskriver. Jeg har funnet et produktet som dekker behovet mitt. Det er av merket HERMA og kan kjøpes en rekke plasser. NorTea selger 25 ark på totalt 2400 klistrelapper til 168 kr + frakt. Linken til produktet finner dere her. Da er klistrelappene på plass, og spørsmålet blir hvordan man skriver på de. Frykt ikke! HERMA har gratis online programvare som fikser dette for deg. Tjenesten heter «HERMA LabelAssistant online» og man kan opprettet en konto (ikke noen krav) hvis man ønsker å lagre «etikettene» man designer i skya for senere gjenbruk (eller man kan laste de ned). Nå er det ikke mange linjene med tekst man får i en sirkel på Ø 20mm uten at det blir veldig vanskelig å lese. Jeg putter bare to ting på klistrelappen og det dekker alt jeg noen gang vil kunne si om ølet. De to tingene er: navnet på ølet (rett og slett for det er greit å vite hva man skal til å drikke) og QR-koden til Rosablogg-innlegget som omtaler ølet. Hvordan man lager en QR-kode slipper du faktisk å tenke på da HERMA LabelAssistant online har innbygd funksjon for dette. Det eneste man trenger å gjøre er å lime inn hele URLen (det er «nettadressa» for de uinnvidde) så genererer tjenesten QR-koden. Når man er ferdig med å designe klistrelappene trykker man på en knapp og det genereres en PDF som man kan skrive ut, og vips så har man 96 ferdig klistrelapper som man kan lime på ølkorkene. Da vet dere hvor dere leste det først.

Birkebeiner

Jeg åpnet i kveld min første øl fra Rena Bryggeri. Ølet heter Birkebeiner og er en lager på 4,7%. Ølet kommer på en 0,5 liter flaske med porselen kork. Denne øla «popet» virkelig når jeg åpnet den. Den har middels med kullsyre (akkurat passe synes jeg). Er tåket gylden, litt bitter, og har noe som minner om litt røyk. Jeg synes at der er litt mye acetaldehyd. Acetaldehyd (også kalt etanal) er et oksidasjonsprodukt av etanol, og kanskje det mest kjente stoffet som fremkaller bakrus. Det aller siste trinnet før gjæren lager alkohol er overgangen fra pyrodruesyre til alkohol. Stadiet mellom disse to er acetaldehyd, som dufter som grønne epler. De som brygger selv har kanskje kjent denne lukten, og hvis noen lurer på hvordan man blir kvitt den så er løsningen enkel: la gjæren arbeide videre. Normalt vil gjæren under modning eliminere selv den sterkeste duft av grønne epler. Du trenger ikke å ha vanlig gjæringstemperatur for dette, det holder med kaldlagring av ølet – men det må være lagring på gjæren. Om du stikker om og filtrerer ølet for tidlig, kan duften bli hengende ved, med acetaldehyd som bare ligger der og forgjeves venter på gjæren som aldri kommer. Acetaldehyd er forresten kreftfremkallende, men slapp helt av det er nok ikke acetaldehyd fra øl som er problemet, men alt det andre rundt en som avgir dette stoffet. Dette ølet får en midt på treet karakter med meg.

Paulaner Hefe-Weißbier Naturtrüb

PaulanerDet er en stund siden jeg har skrevet noe om øl så da passer det bra at jeg åpnet ei Paulaner Hefe-Weißbier Naturtrüb i kveld. Paulaner Braueri GmbH & Co er et (ikke overraskende) tysk bryggeri som har tradisjoner tilbake til 1634. Dette ølet er vel ikke langt unna verdenskjent. Det er 4.6% og brygget med Herkules og Taurus humle, og det er brukt lys og mørk hvete malt, Pilsner malt og Munich Malt. Jeg kikket på en video på nettstedet til bryggeriet om hvordan helle en slik øl korrekt. Nettstedet har forresten veldig mye informasjon og er verdt et besøk. Det var ingen overraskelser (skyll glasset i kaldt vann for lettere helling og hell i 45 graders vinkel) før på slutten av videoen. Jeg pleier alltid å la det stå igjen en fingerbredde med øl på flaska pga. gjær som har samlet seg på bunnen. Så kommer bomba… flasken roteres noe ganger og alt bunnfallet helles i glasset. Dessverre fikk jeg ikke prøvd dette da jeg hadde tømt ut resten av flaska før jeg så videoen, men dette skal iallefall prøves neste gang. Jeg liker godt hveteøl og dette ølet er ingen unntak. Tommelen opp.